1
comments
Skrevet 06.10.2015 klokka 13:24

... Er det fortsatt liv her? I så fall: HÆLLÆIS!

Når det gjelder meg selv, så har jeg jo nærmest erklært meg som død her på bloggen, ved å ikke komme med en eneste liten oppdatering på en ganske så god stund. Nesten et helt år, faktisk. Så nå kommer det en del. En god del, faktisk. Så hvis du har viktigere ting å gjøre i dag enn å la meg breie ut om hvor Ingrid Emmariza faktisk ble av (noe jeg i grunnen håper du har, sola skinner jo og greier!), er det bare å trykke på det søte lille krysset oppe i hjørnet. Men hadde vært hyggelig om du ble en stund, altså! 

... Å? Du valgte å bli? Så koselig! Da er det bare å lene seg tilbake og la meg sette opp skravledøra!



Sist gang jeg så vidt tråkket innom her, bablet jeg for det meste om min opplevelse av å være garderekrutt i Hans Majestet Kongens Gardes musikktropp - med andre ord, hvordan det føltes å leve ut en stor drøm. Hvordan det føltes å mestre noe jeg i utgangspunktet trodde ville være umulig.

MEN HVA SKJEDDE SÅ?

For dere som faktisk har fulgt bloggen min (med sine ups and downs og kanskje synkende popularitet), og dere som har lurt på hvor jeg til slutt ble av, må det ha virket som om jeg forsvant fra jordens overflate. Og det stemmer jo delvis. Etter at konsertsesongen vår startet, ble det bare mer og mer travelt å være musikkgardist; ukene ble fylt av konsertoppdrag og tilhørende forberedelser, og i tillegg skulle det jo øves, trenes og ikke minst undervises i vanlig militær utdanning.
Dessuten visste vi at drillsesongen nærmet seg med stormskritt - med Malmö Military Tattoo i Sverige og Royal Nova Scotia International Tattoo i Canada som kanskje de største milepælene - og selvfølgelig visste vi godt at den norske gardens 3. kompani er kjent for å være blant verdens fremste i kombinasjonen musikk- og drill. Og som om ikke dette var nok, ventet det en eventyrlig Nord-Norge-turné da vår tjeneste gikk mot slutten, og et helt fantastisk Gardeball. 










... Men alt dette er en helt annen historie. 

4. september tredde nemlig Musikktropp 2015 av for aller siste gang, og gardist Aarskog har blitt historie. For spørsmålet er jo "Hvor ble Ingrid Emmariza av?" For det første har jeg en lang stund vært ganske tvilsom til akkurat denne bloggen, da jeg lenge har følt at jeg aldri kom meg noen vei med den. Ja, jeg elsker å skrive - ja, jeg elsker å dele enkelte sider ved livet mitt på en humoristisk måte - ja, jeg virkelig elsker å få andre til å smile og finne noe hverdagsglede i det jeg gir av meg selv - men kanskje ikke blogg.no er stedet for meg? 

Disse tankene har gnagd ganske hardt både vel og lenge, så gjett hva: Jeg har slått meg ned andre steder!




*Limer inn logoen i et forsøk på å være skikkelig kreativ pg illustrerende* På Wordpress har jeg fått meg ny blogg, der jeg skriver på engelsk, og materialet er stort sett rettet mot et eldre publikum. Denne heter da selvfølgelig Musicofthelife.wordpress.com, og gir meg muligheten til å nå ut til flere mennesker og ikke minst andre mennesker enn jeg har på denne bloggen. Dessuten er det så utrolig mange spennende wordpress-blogger der ute, som jeg nå får tatt en nærmere titt på siden jeg er Wordpress-blogger selv!







Og så var det jo vår elskede YouTube! Dere som har fulgt med på bloggen min siden jeg gikk på videregående, vet jo at jeg har hatt en del mislykkede forsøk på å finne meg til rette der. Min oppdiktede karakter Asian Bieber er et ganske godt eksempel. Så dere kan tro det gjorde godt med en oppryddingsjobb på kanalen, og i dag ser jeg fram til å få fikset meg noe ordentlig Channel Art! 
Men nå har det seg altså sånn at jeg i løpet av det siste året har fått stor interesse for YouTubere, med Connor Franta, Jamie Curry og Troye Sivan som favoritter. Disse har en helt unik og kreativ evne til å dele sine liv, tanker og følelser gjennom videoer, og på litt tyngre dager har videoene deres fått meg i mye bedre humør. Denne evnen til å få folk til å smile gjennom videoer har virkelig inspirert meg, og i håp om å kunne klare å gjøre det samme en dag, har jeg begynt å lage videoer på engelsk der jeg tar opp alt mulig mellom himmel og jord med min sære humor, først og fremst inspirert av Connor Franta. Dette er ikke bare herlig med tanke at jeg får gode tilbakemeldinger, men jeg får også luftet min store interesse for amerikansk engelsk! 
Så sent som i går postet jeg videoen "Reading jokes to sad music" - dere kan jo tenke dere hvordan det ble! 

CyflGojKUUI









... Og selvfølgelig må vi jo snakke litt om vår enda mer elskede Facebook! Jeg lagde jo en Facebook-side for bloggen min, som jeg, etter at jeg startet Wordpress-bloggen, bestemte meg for å bygge ut, og den heter nå Ingrid Emmariza  og fungerer som en slags omfavningsplattform for alle disse tre. Den har nå faktisk 634 likes! Hipp hurra, yeheyyy og wiiiihiiii og sånn.




MEN HVA NÅ?

Ja, hva gjør egentlig Ingrid Emmariza nå? Som dere har ser har jeg jo økt min aktivitet på flere sosiale plattformer, men dette er altså bare hobbyer som krydrer hverdagen. Akkurat nå går jeg på Toneheim Folkehøgskole, og bygger videre på mine musikalske interesser, og legger planer for hvilke skoler jeg skal søke meg til videre. Året i Garden og nå året på Toneheim har gitt meg en hel bønsj med nye venner - samtidig som Petter og jeg har vært sammen i snart fire og et halvt år, og opplever at kjærligheten bare blir sterkere og sterkere. 
Jo da - livet er ganske så fantastisk! 




Så nå vet dere altså hvor jeg ble av og hva jeg driver med nå. Og det føles virkelig rart å være tilbake på denne bloggen! Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir værende her, for å være ærlig, men det er ganske morsomt å bla gjennom arkivet og se hvor mye klokt, dumt og for det meste rare jeg har skriblet ned de siste årene! 
Om jeg blir værende her, avhenger også selvfølgelig av hvor mye nytte det kan ha for andre også; jeg har mye jeg vil dele, og mange flere smil jeg har lyst til å skape med det jeg kan by på. 

Alt i alt er det én ting som jeg både føler jeg har hatt framgang med, og fortsatt jobber en del med - og det omhandler det å bry seg med hva andre synes om det jeg driver med. Selvfølgelig vil det bestandig være noen som synes det jeg driver med på sosiale medier er unødvendig og superkleint, og jeg har fortsatt tendensen til å ta meg nær av det. Men så er det jo slik at dersom man skal komme noen vei, må man jo bare fortsette.
Akkurat som alle de gangene jeg har løpt med full stridsutrustning og våpen, eller gått vaktparader i full paradeuniform og triple gnagsår; det kan gjøre så utrolig vondt i hele kroppen, utmattelsen får deg til å føle deg riv ruskende gal, og noe sier deg at det aller beste bare er å gi opp. Men hvordan skal jeg da få kommet meg noen vei? Hvordan skal jeg da få oppleve den herlige følelsen av å ha gjennomført, slenge hjelmen på hylla og ta seg en velfortjent dusj? Eller hvordan skal jeg da få oppleve stolthetsfølelsen av den enorme mengden av mennesker som jubler idet vi marsjerer forbi?

Som vi så ofte minnet hverandre på i harde tider i militæret: VI SKAL KNUSE PÅ!
Møkka er det ikke vits i å bry seg om uansett - den kan man børste av når den har tørket.



Så ... Til dere som kom dere gjennom hele denne lefsa her - takk for at dere tok dere tid! 
Skulle det være noen der ute som har spørsmål om førstegangstjeneste, musikktroppen, Toneheim eller noe som helst annet jeg muligens kan svare på; fyr løs!


#militæret #garden #førstegangstjeneste #musikk #toneheim #livet 
06.10.2015 kl.13:24               Kategori: Livet som fløytist               Én kommentar                Permalenke
2
comments
Skrevet 15.03.2015 klokka 17:58

God søndag, alle dere blogglesende skapninger der ute!
Det er vår i lufta, og påsken nærmer seg, noe jeg kjenner både i kropp og sinn. Disse to siste ukene har alle og enhver i musikktroppen merket hvordan solskinnsdagene gjør det stadig enklere å komme seg gjennom hverdagens utfordringer med godt humør og en positiv innstilling. Etter en fjorten timers arbeidsdag spekket med fysisk trening, musikalsk øving og marsjtrening er smilet fortsatt en fast følgesvenn.

Vårsolen gir også en etterlengtet boost med D-vitaminer, og med godt humør kommer også ny energi. Danseløven i meg har helt siden de første ukene etter innrykk lengtet etter det yrende danselivet som jeg pleide å boltre meg i før jeg ble kledd opp i Kongens klær, da jeg var danseleder og -instruktør i Ten Sing og tok Breakdance-timer på Asker Dans og Ballettskole. For ikke å snakke om min daglige dansesession foran speilet hver morgen med musikk på ørene før jeg dro på skolen om morgenen, og før jeg la meg om kvelden (ja, det er på baderomsflisene at mesteparten av Hip Hop-koreografiene mine har sett dagens lys). Så, for et par uker siden, sørget jeg for å sette av en dansekveld for meg selv i leirens gymsal, etter at kveldens plikter i form av skopuss og uniformsstryking var unnagjort.

Den lengtende danseløven i meg fikk endelig slå seg løs. FOR EN FANTASTISK FØLELSE!




Men selv om jeg omsider fikk gitt slipp på dansekløen denne kvelden, savner jeg fortsatt den gode, gamle tiden da dansen var en del av hverdagen. Og siden vi først har greid å rote oss bort i det nostalgiske hjørnet, vil jeg gjerne dele noen Breakdance-videoer med dere! Skal bare hente et par kilo med lommetørklær først, så kan vi snufse oss gjennom dem sammen. Og litt sjokolade. Og dersom det tilfeldigvis skulle være noen musikkgardister innom her i kveld: Hvis du vil lære Breakdance, ikke nøl med å si ifra - jeg underviser gjerne på kubegang!















Livet som musikkgardist i Hans Majestet Kongens Garde har ikke bare gitt meg et større perspektiv rundt fløytespillingen min, men også gjort meg oppmerksom på hvor viktig dans er for meg. Jeg håper virkelig at det vil bli tid til flere Breakdance-økter fremover!





#musikk #dans #livet #breakdance #fløyte #militæret


15.03.2015 kl.17:58               Kategori: Dans               2 kommentarer                Permalenke
0
comments
Skrevet 11.01.2015 klokka 19:28

I fjor var et av mine nyttårsfortsett å bli en bedre blogger, og selv om vi har gått inn i enda et nytt år, har jeg ikke tenkt å stryke det av listen med det første. For hvor god kan man egentlig kalle seg, når noe av det vanskeligste ved det å være blogger er å starte et innlegg? Skal man slenge på et kleint "Hei, alle sammen!", "Halla, peeps", "Fred i stue og kjøleskap" eller rett og slett fyre av gårde et saftig "YO MADDAFAKKAS"?
Bare ut i fra alternativene tror jeg nesten det er best at jeg holder smella.

Siden det tross alt er tre år siden sist jeg måtte på sykehus, syntes skjebnen at det var på tide at jeg tok meg et solid besøk. Derfor, rett før juleferien, fikk jeg en skikkelig nyrebekkenbetennelse, som sørget for at jeg ble innlagt i det som ble de tre lengste dagene i mitt liv. Heldigvis fikk jeg masse hyggelig sykebesøk, og jeg kan ikke få takket familie, venner og kjæreste nok! Til slutt kunne jeg flagge med et berg av sjokolade på nattbordet.






Må ikke forveksles med et bilde av nybakte foreldre. Ha. Ha ... Ha.


Jeg var ikke særlig høy i hatten da jeg omsider ble skrevet ut og kunne dra hjem, heller, så det ble mer eller mindre straka vegen fra sykeseng til sofaen. Alle mine idylliske planer om milelange skiturer og ny pers på 400-meter´n på skøyter måtte pent legges til side, til fordel for antibiotikakur og rolig innendørsliv.

MEN VENT!
Ingrid ... ? Kan DU gå på ski? Kan DU gå på skøyter?

Dette har jeg fått i trynet mang en gang, og når det gjelder dem som ikke kjenner meg så godt, så kan jeg vel egentlig forstå det. Jeg mener ... Hvor mange filippinere ser du i skiløypa i løpet av en dag, liksom? Men nå er det jo sånn at jeg er adoptert, og enten du er enig eller ikke, så gjør det meg like norsk som en Lofottorsk! Med andre ord ...
JEG ER EN NORDMANN MED INNEBYGD BRUNFARGE!
Dette er jo ganske så greit, nesten som en gave fra oven - i alle fall i disse vinterstider, da jeg hører mange klage over at de går i ett med snøen. Men det finnes både fordeler og ulemper (eller kanskje solide luksusproblemer) ved denne innebygde brunfargen. Vi kjører på!





Fischer-ski på beina og Bjørn Dæhlie-skitøy. Som født i skiløypa ... bare litt feil farge i fjeset.


FORDEL
Trodde du brunfargen min var den samme hele året? Tvert i mot, jeg blir både brunere om sommeren og blekere om vinteren (wow, dagens banebrytende fakta!). Sommeren 2014 var den mest fantastiske sommeren jeg har opplevd hele mitt liv, og sommeren er også den tiden på året jeg elsker aller mest. Hvorfor? Jo, jeg har selvfølgelig veldig kort vei å gå for å oppnå sommerfargen jeg ønsker meg. Skille på 5 minutter? Challenge accepted. And completed.

ULEMPE
... Men nå har det slik at selv om jeg simpelthen elsker sommervarmen, er jeg ikke så veldig glad i å sole meg. Og selv om fargen kommer fort, må jeg jo ligge en stund i sola for at den skal holde seg, slik som alle andre normale nordmenn. Huden min er langt i fra av det mørkeste laget, men den blir veldig varm likevel, for ikke å snakke om det svarte håret mitt - etter få minutter er jeg temmelig stekt i topplokket. Så, mens andre legger seg midt uti åpent terreng når sola steker og får det til å føles som om Norge er lagt på stekepanna, søker jeg tilflukt under nærmeste parasoll.

FORDEL
Mens andre fortviler over at de høyeste solfaktorene rives vekk fra butikkhyllene på de mest stekende sommerdagene, boltrer jeg meg i solfaktorer under 20. På dager der sola viser seg litt fra sin nådefulle side, kan jeg til og med la solkremen ligge urørt i skapet. Skal jeg strekke meg til faktor 30 eller høyere, og for at jeg i det hele tatt skal få den glitrende muligheten til å bli litt solbrent, må det klines til med en ukes ferietur til Tenerife.

ULEMPE
... Dessverre var det sånn i sommer at man kunne få solfaktoren i rabatt, så ble ikke mange kronene spart for min del, nei.

FORDEL
Jeg har sterk tro på at jeg kunne kastet meg ut i felttrening i skogen uten noe særlig kamokrem - tro meg, jeg har sett mange trær og råttent løv som har akkurat samme farge som fjeset mitt. Jeg lover. På nattestid går dessuten fjeset mitt så godt som i ett med mørket (skjønt, akkurat det er veldig problematisk når det kommer til selfies i litt for mørke omgivelser).

ULEMPE
... Men jeg ville nok hatt maksimale problemer med felttrening i den hvite snøkamuflasjedrakten. Kanskje jeg allerede nå burde begynne å øve på å vri fjeset i ansiktsuttrykk som simulerer hundebæsj i snøen.

FORDEL
Tidligere var mitt asiatiske utseende noe som fikk meg til å føle meg usikker og annerledes, men nå er dette noe jeg stort sett er veldig stolt av. Noen ganger gir det meg til og med en følelse av å være litt eksotisk.

ULEMPE
... Men husker dere den perioden da disse Poccahontas-dubene var så populære? Da gikk det plutselig opp for folk hvor mye jeg tydeligvis likner på Poccahontas, og jeg er fortsatt litt usikker på om jeg skal ta det som et skjønnhetskompliment, eller rett og slett en indikator på at jeg ser ut som en person som er vanvittig flink til å klatre i trær. Jeg har forøvrig hørt at jeg likner på Ronaldhino også, og har lært meg at når den kommer opp, må det være fordi jeg er usedvanlig ustelt på håret.
En annen ulempe ved å være brun i huden - og også det å ha et asiatisk utseende generelt - viste seg i form av et besøk på postkontoret for å skaffe meg bankkort. Pappa var med, og det tok en stund før dama i skranken skjønte at vi ikke var mann og kone ...


Det var alt jeg rakk for denne gang! Livet i musikktroppen sørger jo for at det for det meste blir søndagsblogging, men jeg ser jo at innleggene settes pris på, så da tar jeg det som et tegn på at det er innafor! Tusen takk for at dere leser bloggen min, det håper jeg dere vil fortsette med!
Og så håper jeg dere har fått slappet godt av og ladet opp batteriene for en ny uke!








#hudfarge #asiatisk

11.01.2015 kl.19:28               Kategori: Blogg               Ingen kommentarer                Permalenke
2
comments
Skrevet 29.12.2014 klokka 15:33

"Dere er soldater nå!"

Fenrikens stemme runger over oppstillingsplassen. Klokka er åtte om morgenen, regnet pøser ned, og kalde gufs av høstvind kastes gjennom luften. For mange i Norges land har morgenen så vidt begynt - men jeg og de 83 andre gardistene i Hans Majestet Kongens Gardes musikktropp står allerede oppstilt ute på leirens oppstillingsplass. Jeg kjenner snøfnuggene som daler ned og sneier øyevippene mine, og ser hvordan de legger seg i tynne lag på skuldrene til mine medgardister foran meg, samtidig som kulda får hårene til å reise seg i nakken. Jeg biter tennene sammen, mens jeg fokuserer på å feste blikket på et punkt opp og fram foran meg, og en stolt kroppsholdning. For bare et par måneder siden ville jeg aldri i verden ha tatt sjansen på å stå sånn rett opp og ned i slikt desembervær, i frykt for å få sminke og hårfrisyre ødelagt. Nå står jeg midt oppi det, kledd opp i uniform, uten sminke og en stram knute i nakken, med håret inntrukket av hårgéle og hårspray for at det skal sitte ordentlig på plass.

For jeg er en soldat nå.




Denne tanken slår meg fra tid til annen. Og av og til slår den meg litt hardere enn andre ganger. Da blir den nemlig møtt med følgende svar: "Jeg? Soldat? Jeg er jo bare meg!"

MEG - hun som hater fargen grønt på klær.
MEG - hun som nesten ikke tåler sitt eget utseende uten sminke, og også gjerne gjør sitt ytterste for å få eyelineren på plass selv om håndleddet nesten er brukket etter å ha blitt klemt under en garasjeport.
MEG - hun som er utrolig opptatt av sitt eget hår, og passer på å ikke få en eneste regndråpe i det som kan ødelegge frisyren.

Og hva nå? Jo, hver morgen klokka kvart på seks står jeg opp, smører litt fuktighetskrem i fjeset og setter inn håret med hårgéle, for så å sette det opp i en stram knute så ikke ett hårstrå stikker ut. Deretter sprayer jeg over med hårspray type ultra strong for at hele stasen skal holde seg på plass gjennom de fjorten kommende timene med tjeneste. Og sminken? Den blir liggende urørt i toalettmappen frem til tjenestefri klokka åtte på kvelden.





Dette viste meg altså at jeg var i stand til å overgå mine indre grenser. Og jeg er helt sikker på at jeg ville hatt mye, mye vanskeligere for å få det til dersom det ikke hadde vært for at jeg ikke hadde annet valg enn å følge militærets reglement.

Bildet ovenfor ble tatt første gangen vi fikk helgepermisjon, altså vår første tjenestefrie helg, og første gangen vi fikk tilbringe helgen utenfor leiren. Det var da jeg for første gang fikk merke på kroppen at militærlivet hadde begynt å gå meg ordentlig til hodet; jeg fikk en følelse av å ha glemt hvordan "den virkelige verden" var og fungerte, akkurat som om jeg hadde vært borte i halvannet år og ikke halvannen uke.
Folkene rundt meg gikk plutselig ikke i grønt lenger - de gikk i alle slags klær, og hårfrisyrer i alle former og størrelser. Jeg kunne knapt se ett menneske med luer eller andre hodeplagg, og de få som hadde det, tok det ikke av når de krysset dørstokken til bygninger eller benyttet seg av kollektivtransport. Nypussede støvler kunne jeg heller ikke se noe sted.






I halvannen uke hadde jeg båret uniform, og lært om viktigheten av likhet innad i troppen. Og også på vår første helgeperm hadde vi uniformsplikt, og jeg hadde strøket uniformen nøye og pusset støvlene mine godt, klar til å være en god representant for Hans Majestet Kongens Garde. Kragen var fint presset, ryggen på uniformsjakken og knehasene på uniformsbuksa var nærmest uten skrukker. Med andre ord hadde jeg gjort akkurat som jeg skulle gjøre for å opprettholde den viktige likheten.

Men nå som jeg vandret rundt i uniform blant vanlige mennesker, var det plutselig JEG som var annerledes. Og i kollisjonen mellom den militære og den sivile verdenen dukket tanken opp i meg: Jeg, Ingrid Emmariza Aarskog, er soldat nå.






MEN JEG ER JO BARE MEG!

Å bli musikkgardist i Hans Majestet Kongens Garde har vært en så stor drøm - og nå er jeg her! AKKURAT nå er jeg AKKURAT der jeg vil være i livet - AKKURAT nå. Så hvorfor kan jeg fortsatt ikke helt begripe at jeg faktisk har klart det - og at jeg nå lever ut drømmen min? Musikkgardist - JEG? Kanskje det er på tide å innse at jeg har avdekket en ny side ved meg selv?
MEG - hun som hater fargen grønt på klær - men som faktisk også vet å bære en grønn uniform riktig.
MEG - hun som nesten ikke tåler sitt eget utseende uten sminke, og også gjerne gjør sitt ytterste for å få eyelineren på plass selv om håndleddet nesten er brukket etter å ha blitt klemt under en garasjeport - men som har lært å godta sitt "militære" utseende uten sminke.
MEG - hun som er utrolig opptatt av sitt eget hår, og passer på å ikke få en eneste regndråpe i det som kan ødelegge frisyren - men som også vet å sette opp håret i en nesten bustefri knute, som tåler både vind og vær på en regntung morgenoppstilling.

Så ja, det å være i militæret og å være musikkgardist har gitt meg mye å tenke på hva angår meg selv, hvem jeg er og vil være, og mine forventninger til meg selv. Jeg har altså lært veldig mye om meg selv, og gleder meg veldig til min videre utvikling som menneske etter hvert som jeg vil støte på nye utfordringer og erfaringer som soldat. Men jeg må også innrømme at det nå i juleferien har vært veldig deilig å legge fra seg Gardist Aarskog litt og være Ingrid Emmariza igjen! Tok litt tid å vende meg til å respondere på navnet "Ingrid" på fulltid igjen ...

Ønsker dere alle sammen en flott romjul og et godt nyttår!







#musikk #militæret #jul #tanker #gardist

29.12.2014 kl.15:33               Kategori: Livet som fløytist               2 kommentarer                Permalenke
4
comments
Skrevet 16.11.2014 klokka 20:49

ERRE NO´ LIV?

Dette må være den beste åpningsreplikken jeg har greid å hoste opp her noensinne - denne bloggen har virkelig stått her som en uttørket sviske de siste månedene. Og det til tross for et tappert forsøk på et comeback. Og ja, jeg gir dere all rett til å scrolle nedover og le av det mislykkede innlegget. Sitter faktisk her og humrer litt selv.

Så hva i all verden har jeg drevet med siden sist?
Dere som har vært så elskverdige å følge med på denne mer eller mindre amatøriske bloggen en stund, vet jo at jeg det siste året har gått inn for å oppfylle drømmen om en plass i Forsvaret som musikkgardist i Hans Majestet Kongens Garde. Og da vet dere nok også at prøvespillet mitt ble godkjent, og at jeg med dette fikk hele to måneder ekstra med sommerferie å boltre meg i! Og takk og lov for det, for jeg har virkelig måttet sette viljen til for å snu den godteri- og "godt-i-glasset"-befengte kroppen min til litt mer militærvennlige dimensjoner.




Hvis livet mitt hadde hatt en logo, hadde den mest sannsynlig sett ut som dette.


Det dere mest sannsynlig ikke vet, er at jeg nå har vært garderekrutt i musikktroppen i over en måned allerede (æsj, gikk nettopp opp for meg at jeg halvveis spoila det i overskriften). Jeg skulle gjerne skrevet side opp og side ned for dere om hvordan denne siste måneden har gått, men i og med at jeg må vende tilbake til gardeleiren om bare få minutter, får det vente til senere. Så ja, til tross for at jeg nå mesteparten av tiden går under navnet garderekrutt Aarskog, er jeg fortsatt den gode gamle Ingrid Emmariza som gjør alt i siste liten.




1000-metersblikk og nesten i ett med fjellet i bakgrunnen - sikkert innafor!


Så, med dette vesle livstegnet, ønsker jeg å vise dere at bloggen fortsatt er en ørliten del av livet mitt, og jeg vil absolutt gjøre det jeg kan for å få delt smådetaljer fra livet som musikkgardist med dere - når den tid kommer. Som jeg så elegant avslørte i overskriften, er jeg tross alt fortsatt rekrutt - men om halvannen uke er det duket for musikktroppens store debutkonsert, der vi omsider blir gardister!

- Vi snakkes!




#musikk #militæret #rekrutt #garden

16.11.2014 kl.20:49               Kategori: Livet som fløytist               4 kommentarer                Permalenke
1
comments
Skrevet 12.08.2014 klokka 19:44

Hei, alle sammen!

Nå er det vel hundreogførtielleve år siden sist, og jeg har med vilje lagt bloggen på hylla for å nyte sommeren fullt ut.
Men det å si ifra på forhånd har jeg visst også greid å legge på hylla - igjen. 
Om jeg gjør comeback på bloggen? Jo da, hvis folk setter pris på det!

Men jeg kan med hånden på hjertet si at dette er mitt livs beste sommer hittil, og selv om været har blitt mye mer grått de siste ukene, nyter jeg fortsatt hver eneste dag! 
Og med sommerglede kommer det også masse inspirasjon til ny musikk, og som 3-årsgave til Petter den 5. juli skrev jeg låta "To You". Det satte han veldig pris på, og det gir meg så utrolig mye glede å kunne glede kjæresten min med musikken min!

Og så håper jeg at denne nye låta også kan glede dere!








3 år'a gitt. Og bare mer og mer forelska! Fikk en sterk trang til å åpne vinduet og rope "Hallelujah!" med sånn "Jeg-later-som-om-jeg-synger-halvveis-opera"-stemme. 

-  Håper dere likte låta og håper ikke minst at dere liker at jeg - Norgeshistoriens mest amatøriske blogger - er tilbake! 
Og nå er logoen tilbake også, plutselig kom jeg på at den faktisk eksisterte, heh ...


#comeback #sommer #musikk #låtskriver 

12.08.2014 kl.19:44               Kategori: Min musikk               Én kommentar                Permalenke
0
comments
Skrevet 25.06.2014 klokka 00:09

Hei på dere, mine kjære blogglesende skapninger!
Veldig lenge siden sist nå! Disse siste månedene av min 13-årige skolegang har vært utrolig minnerike, med russetid, eksamener, skoleavslutning og sommerfester med venner. Og ikke minst:
Drømmen har gått i oppfyllelse - JEG HAR KOMMET INN I GARDEMUSIKKEN!

I vår ble postkassa superpopulær. "Du vil få svar rundt 17. mai," fortalte majoren meg på prøvespill. Gahh, som jeg hater uttrykket "rundt"! Allerede fra 1. mai sørget jeg for å ransake postkassa sånn to-tre ganger om dagen. Spurtturen fra postkassa og til huset da dette brevet endelig lå der, må ha stått til rekord! 






For mange er dette gammelt nytt. Jeg fikk jo tross alt vite dette for et par måneder siden, men gleden og spenningen har ikke akkurat lagt seg av den grunn - jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går! Samtidig så gruer jeg meg jo også litt. Jeg har både kjæreste og venner som har vært og er musikkgardister, og har på den måten fått detaljerte opplysninger om tjenesten servert rett i fanget - men jeg vet at det vil bli en tøff start, der alt vil være nytt og fremmed, og utfordringene vil mer eller mindre stå i kø hver eneste dag. 

MEN JEG ER KLAR!

Dette er min store drøm, og jeg er villig til å arbeide hardt og stå på - 13 år med skolegang er over, men det er NÅ livet virkelig begynner!





 - Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god sommer! 

#sommer #garden #militæret #musikk #drøm  

25.06.2014 kl.00:09               Kategori: Livet som fløytist               Ingen kommentarer                Permalenke
12
comments
Skrevet 17.04.2014 klokka 13:51

God kveld, elskverdige, påskeglade og blogglesende skapninger!
Merker at jeg i det siste stadig går tilbake til å omtale dere som "blogglesende skapninger" i ulike varianter ... Å starte innlegg på proffe måter er visst ikke min sterkeste side ...

Uansett - jeg håper dere fortsatt har en fortreffelig påskeferie! Det har jeg, og jeg nyter hvert sekund av det fantastiske hyttelivet! I det siste har jeg vært mye på reisefot; ekskursjon til Cannes i Frankrike med fransk fordypningsklassen, deretter NM Janitsjar i Trondheim, og nå i påsken har jeg vært på hyttetur på Beitostølen, og nå på hyttetur nummer to i Ål.

Og nå som ferielivet tillater meg å gi bloggen og dere lesere - beklager så meget, jeg mener selvfølgelig elskverdige, påskeglade og blogglesende skapninger - ekstra oppmerksomhet, må jeg jo selvfølgelig fortelle om alt sammen!


VI STARTER MED CANNES!

Utrolig nok hadde jeg aldri vært i Frankrike før denne turen med franskklasssen. Så du kan tro jeg var veldig spent! Men som tidligere fortalt, så hater jeg å fly. Jeg må virkelig bite tenna sammen for å holde meg rolig under letting, og så blir jeg roligere når vi har vært oppe i lufta en stund, og jeg har fått forsvinne litt inn i musikken på ørene. Meeeen så er det naturligvis samme prosedyre når vi går inn for landing, da.

Heldigvis sørget selveste Jon Blund for å dempe litt på denne flyskrekken da vi skulle til Cannes - vi drog jo tross alt fra Asker med flytoget klokka halv seks om morgenen, og å stå opp halv fem om morgenen gjorde meg ikke akkurat opplagt nok til å fantasere om promillebefengte piloter, tekniske feil i flymotoren eller krasjepisoder med fugler.


En liten oppdagelsesferd



Omsider var vi framme i Cannes, der vi skulle bo to og to i vertsfamilier (og godt er det, alene hadde jeg nok hatt maksimale kommunikasjonsproblemer hele uka). Etter å ha blitt kjent med og spist lunsj med verdens beste og hyggeligste vertsfamilie, bar det ned til byen for å møte de andre i klassen. Det var vertsmor som kjørte oss, og jeg merket at var jeg opplagt nok til å fantasere - hun kjørte nemlig som en ekte franskmann, hvilket betyr at hun elsket å sette både klampen i bånn og å kjøre rett opp i rumpa på bilen foran.








Vår fartsgærne vertsmor visste i alle fall godt hvor det var vi skulle møte resten av klassen. Og da hele klassen var samlet - og diverse historier om møtet med vertsfamiliene var blitt fortalt - beveget vi oss litt oppover i høyden. Som dere ser på bildene, var det tilnærmet perfekt vær med strålende sol fra nesten klar himmel - men merk dere ordet tilnærmet. Det blåste nemlig noe helt forferdelig, noe som var ganske så problematisk for oss med langt hår; det var så godt som umulig å si noe som helst uten å få en munnfull med hår med på kjøpet.

Så dere kan tro det var deilig å få en pause fra disse ville hårfønertilstandene, da vi gikk inn i den store kirken som lå her oppe!








Endelig kunne håret ligge stille på hodet igjen. Men jeg må innrømme at håret på armene så vidt reiste seg svakt i det store kirkerommet; den hadde mange mørke kroker, og kirken var rikt dekorert med både skulpturer og utskjæringer, men disse havnet gjerne litt i skyggen siden de eneste lyskildene var disse tente lysene og dagslyset som kom inn gjennom vinduene. I tillegg fikk vinden utenfor det til å ule svakt gjennom hele kirka.

Dette fikk meg til å tenke på når Ten Sing hjemme arrangerer overnattinger i Østenstad kirke. Denne kirka her har jo skyhøy spøkelseshusfaktor selv midt på lyse dagen, så den ville ikke akkurat vært noe blivende sted for ei lita overnattings i sovepose, nei. 








Som den kirkeglade musikeren jeg er, var det selvfølgelig et must å ta bilde av orgelet. Se, så stort! Hadde likt å høre noen toner fra de massive rørene!




Vår første dag i Cannes ble avsluttet med profiteroles. Utrolig gode og ikke minst mektige! Og på toppen av det hele fikk vi det samme til dessert hos vertsfamilien kvelden etter ... Her stod virkelig kaloribombene i kø, og det var bare å ta dem imot med åpne armer!


Vårt franske hjem







Rebecca og jeg hadde vårt eget lille hus hos vertsfamilien vår, og hovedhuset lå rett ved siden av. Rett og slett perfekt! Og som sagt var vertsfamilien fantastisk; vertsmor og vertsfar var så gjestfrie at jeg omtrent ble rørt, og de var nøye med å si at hovedhuset stod til vår disposisjon når som helst. Dersom vi spurte om å bruke toalett eller dusj, for eksempel, sa de alltid: "Selvfølgelig, selvfølgelig, ikke spør - dere gjør som dere vil, og husk: Dere er på ferie!" Med andre ord var det strengt forbudt å hjelpe til med oppvasken etter de utrolig gode måltidene vi fikk servert. Er jo umulig å ikke elske slike folk - smilte så mye at jeg hadde vondt i kinnene hver gang vi gikk tilbake til det vesle huset vårt for natten.


Med nesa i sky - parfymeriet "Fragonard"



Dag 2 i Frankrike, og tid for mer oppdagelsesferd! Og hvis du synes bussjåførene i Norge kan kjøre stygt og ubehagelig, så skulle du blitt med på vår busstur til Grasse - makan til ubehagelig reise! Heldigvis kom vi da fram til slutt, der det verdenskjente parfymeriet Fragonard ventet oss - og en svensk guide, faktisk! Å høre et "God morgon!" midt oppi all fransken, var som en lyd fra en annen verden - totalkollisjon i mitt språkøre.
















Oppi disse traktene var det ulike dufter, og guiden ba oss lukte på dem, og tenke over hvorfor det kan være vanskelig å skille parfymedufter fra hverandre når man har luktet på mange etter hverandr . Svaret er enkelt; for å kjenne en parfymes sanne duft, som for eksempel ved tester i butikken, gjelder det å vente til den har tørket helt. Dessuten er det viktig å tenke på at en parfymelukt varierer på hud og på papir, fra person til person og fra morgen til kveld. Med andre ord håper jeg nå på å være fri fra den vesle "Alle lukter helt like, jo!"-forbannelsen som alltid kommer over meg når jeg skal velge ut en parfyme.




Synes du jobben din er kjedelig? Da skal du ta en titt på denne fyren. Han sitter nemlig og lager duftende såpeegg, ved å putte en stor såpepølse under maskinen han sitter ved, la maskinen banke ut eggformet såpe, og så legge dem i kartonger. Stå på, kamerat! Vi kjøpte et par såper og beundrer innsatsen din!








Da den guidede rundturen på parfymeriet gikk mot slutten, og vi ble vist til selve butikken, begynte det selvfølgelig å prikke i lommeboka. Man drar jo ikke fra et fransk parfymeri uten å kjøpe med seg en parfyme! Jeg kjøpte meg parfymen "Belle Cherie", som lukter friskt av jordbær. Perfekt sommerduft - her er det bare å blotte halsen for en liten dusj eller to!


En euro meg her og en euro meg der

Både Mastercard og en greit fylt lommebok må med på en ekskursjon som dette - det gikk mye i kollektivtransport, og da kom hver minste lille cent godt med! Bare det å forstå buss-systemet var en utfordring i seg selv. Takk og lov for min elskede hebdomodaire - ukeskortet for buss som ble brukt flittig både til sentrum og til språkskolen. Vi fikk virkelig nok av buss en dag på vei til språkskole, da et 40-talls italienere, som skulle på samme språkskole som oss, innvaderte bussen. Jeg fikk æren av å bli presset mot døra så veska mi gikk i klem. At mobilen min overlevde, er et mirakel.




Men bussinnvasjon var langt ifra nok. På språkskolen var det nemlig en liten automat med brus og godteri, og italienerne kastet seg over den som glupske ulver i pausene. I tillegg var de svært glade i et støynivå godt over middels. Sånt gir oss dannede nordmenn kortslutning i hjernen, noe som naturligvis måtte kringkastes over Snapchat med en elegant selfie.

















Ingen Frankrike-ekskursjon uten en tur til Nice! Her ventet både shopping og besøk av et museum for samtidskunst, for å fortelle om en lang ettermiddag i korte trekk. Selvfølgelig måtte vi også ta en tur gjennom gamlebyen - for en sjarm!




Samtidsmuseet hadde mye rart å by på. Vær så god, skal det være en brudekjole av plastflasker?




Har du en drøm om å bli kunstner? Fortvil ikke, kunstneren bak dette maleriet ble både berømt og styrtrik.




Litt uvant med fransk guide, kanskje ...












... Og noe å sette tennene i kan man jo ikke la være å bruke penger på når man er i selveste Frankrike, og bor like i nærheten av en butikk full av macarons!

Vi besøkte også et stort marked med mat i alle slags farger, fasonger og størrelser. Her var det mye å både se, lukte og smake på!












En av osteselgerne forsøkte å tiltrekke seg kunder ved å spille på et lite klokkespill - men jeg må innrømme at grønnsakshandleren som kunne by på disse gigantiske paprikaene virkelig var den som kunne erklære seg som mester for sine varer.


Landsmenn?







Selv om vi så å si begynte å tenke på fransk etter hvert, slapp vi ikke helt unna vårt kjære fedreland. Design med norsk innflytelse var godt representert, med Magnus Carlsen og dyr fra våre egne skoger i spissen. Og siden vi snakker om norske skoger; vertsfar ble overrasket da vi fortalte at vi ikke hadde palmetrær i Norge, og jeg gjorde et tappert forsøk på å forklare at her i Norge er trærne så sterke at vi kan lage hus av dem ... Joa, intelligensen min tar sine egne veier iblant ...


En smak av Filmfestivalen i Cannes

Vi fikk ikke opplevd den berømte Filmfestivalen i Cannes, men gjorde det vi kunne ut av forberedelsene rundt den!







Det er ikke fingeren min som er nederst i høyre hjørne, altså. Det er en kunstnerisk illusjon.




Samtlige av oss fant forresten ut at vi har like store hender som Angelina Jolie.


Vakre Antibes!

Siste ettermiddagen i Frankrike ble tilbrakt i Antibes, der vi både spaserte langs havet og var innom Picasso-museet. Det var virkelig en rar følelse å tenke på at avreisedagen var rett rundt hjørnet, så glade som vi var blitt i alt det franske!












Dette appelsintreet var en skjønnhet i seg selv - og kunne by på appelsiner av den supersure sorten.






























Minner for livet!

... Og plutselig var vi kommet til siste kvelden! Ingen tvil om at vi kunne se tilbake på minnerike, lærerike og fantastiske dager i Frankrike! Ikke bare hadde vi fått praktisert og lært mer av språket, men vi hadde også fått et dypere innblikk i den franske kulturen, og virkelig fått oppleve Frankrike!







Og ikke minst fikk vi blitt bedre kjent med hverandre som klasse også!









Ingen tvil om at jeg lengter stort etter dette ...




... og dette ...












Yesss, dette var altså min historie om mitt første møte med Frankrike! Legger ikke skjul på at jeg har forelsket meg helt i dette landet, og håper at jeg snart får muligheten til å reise tilbake. Tusen takk til alle i franskklassen for denne fantastiske turen!




- I REISEFEBER del 2 er reiseruten kortet kraftig ned, og destinasjonen er Trondheim, der NM Janitsjar fant sted. Stay tuned!


#frankrike #cannes #grasse #antibes #nice #reise #reisefeber

17.04.2014 kl.13:51               Kategori: Blogg               12 kommentarer                Permalenke
6
comments
Skrevet 14.04.2014 klokka 23:33

Heisann, elskverdige blogglesende skapninger!
Påskeferien og hyttelivet er FANTASTISK, og Petter og jeg har endelig fått tid til å svare på spørsmålene deres til kjæreste-spørsmålsrunden!

Jeg hadde jo ambisjoner om å få til dette på videoblogg - med dessverre så har det seg sånn at både mobilen og skole-PCen har erklært seg halvt invalide. Derfor, for å ikke gjøre det altfor kjedelig, besvarer vi spørsmålene hver for oss, uten å vise hverandre hva vi svarer, så dette blir en like stor overraskelse for oss som for dere! 
Med andre ord har vi nå tidenes lan-party i hyttestua!

Uansett - vær forberedt på svar med ymse grader av særhet.

OKEI, VI KJØRER PÅ! 

Hvor lenge har dere vært sammen?

Petter: 
Vi har vært sammen i 1012 dager!

Ingrid:  
Ah, endelig kommer denne tellegreia som Petter lastet ned til mobilen min til nytte ... Jo, vi har vært sammen i 1012 dager. Det vil si 2 år og 9 måneder.



Minner, minner og atter minner! Og flere skal det bli!
 
Hva er favoritttingen med den andre?

Petter:
Det vakreste med Ingrid er smilet!

Ingrid:
Umulig å bare si én ting, da ... Blir veldig klisjé svar, da, men Petter er fantastisk snill, og vet alltid hvordan han skal få folk i godt humør - det er jeg ikke alene om å mene!




Petter vet alltid hvordan han skal få andre til å smile!


Hva er det verste med den andre?

Petter:
Det er sykt irriterende når hun sutrer ...

Ingrid:
At han til tider blir utrolig kontrollfreak og stressa! Som da vi skulle pakke til denne hytteturen, for eksempel: Da hadde Petter sin egen lille utspørring av alle for å være sikker på at alt var med. Men det er jo egentlig bare bra, det er jo nettopp dette et surrehue som meg trenger. 


K
an dere ha videoblogg? Du vet sånn enda mer klein måte å svare på.

Petter:
Jeg er for pen for videoblogg. Hihi. 

Ingrid:
Joa, hvis disse elektroniske herlighetene hadde giddet å funke, så.  


Kan dere også lage en mågjøre-video? Sånn at man må knuse ett egg i pannen og sånn eller se hvem som klarer å ha noe ekkelt i munnen lengst!

Petter:
Kjeften min er for pen for sånt, så det vil jeg ikke utsette nettet for. 

Ingrid:
Har en følelse av at Petter vil erklære seg som altfor kamerasky til dette ... ? Men jeg er absolutt med! Bare jeg slipper å ha noe ekkelt i munnen, da rømmer jeg på flekken.


Hvem er pysa, han eller du?

Petter:
Ingrid er den største pysa ... Selv om jeg er ganske pysete, jeg og ...

Ingrid:
Haha, han! Bare rop "Æsj, se en frosk!" og sammenlikn reaksjonen ...




Hvem er pingla nå?! Neida, denne lille scenen fikk vi satt opp takket være Petters kusine og hennes fantastiske sminkeferdigheter ... og en boksehanske.


Den kleineste episoden? Det morsomste som har skjedd?

Petter:
Noe morsomt som nylig har skjedd, var da jeg pekte på en godteributikk og ropte av gledens lyst "Hit må vi gå i morgen!", og alle de andre trodde jeg mente kondomeriet som lå rett ved siden av ...

Ingrid:
I forgårs, da vi spilte Alias, så skulle jeg få Petter til å gjette ordet fluesopp, og da hylte han selvsikkert "BIESOPP!" Fikk alvorlige pusteproblemer.






Hvordan går det med Pettern, tror det er på tide at jeg får møtt han, MEN hvor høy er han?

Petter: 
Jeg er 179, men liker å tro at jeg er 180!

Ingrid:
Han er 179 cm, i følge passet sitt, og sørger stort over den tapte centimeteren som holder ham under 180. 


Kan dere ikke måle hvor mange meter det er mellom dere' a? Ups, mener centimeter :D

Petter:
20 cm. Men jeg liker å tro at Ingrid er lavere enn hun er!

Ingrid:
0,00020 kilometer, takk. 


H
vor mange barn vil dere ha?

Petter: 
Petter vil ha 5 barn, intet mindre!

Ingrid:
Jeg vil gjerne ha to, men har en mistanke om at Petter vil ha nok til å danne et familieorkester. Her er det bare å satse på åtlinger. 



I sommer hadde Petter det gøy med å lage oss på The Sims 2. Der er vi så heldige å ha et barn som heter Johann Sebastian, selvfølgelig oppkalt etter selveste Bach.


Ville dere bodd på gård eller i leilighet resten av livet?

Petter:
Skal minst ha en villa - kun det beste er godt nok.

Ingrid:
Full fres i fjøset, eller hva? 


Vil dere ha gutt eller jente?

Petter:
Ikke for mange jenter?

Ingrid:
Så lenge jeg får barn en dag, er jeg fornøyd! I nøden kan jeg til og med godta intetkjønn. 


Hva syns du om meg? :)))))

Petter: 
Hva jeg syns om deg? Har jeg egentlig møtt deg ... ?

Ingrid:
Jeg synes du er en ekte moroklump av et superherlig menneske, lille venn! 


Skal du ta med Pettern til Hemsedal?

Petter:
Tror ikke Pettern vil til Hemsedal, nei. Slalom- karrieren er sagt opp!

Ingrid:
Hemsedalsturen med Filippineneklubben var jo i mars, så wow, svarene på denne spørsmålsrunden har virkelig kommet sent, haha ... Men hallo, jeg trodde det bare var sånn "only Asians"-opplegg på de turene, jeg?


Jeg liker hunder, gjør du?

Petter:
Jeg er ikke så glad i hunder, men liker katter! Nøste og Ingrid er mine puser

Ingrid:
Så mye at jeg nesten setter opp solide tyveriopplegg når folk jeg kjenner skaffer seg det.



Nøste er en ekte dronning - hun er vakker, arrogant og vet hvordan hun skal få det som hun vil. Her i kjent "Åpne denne hersens døra!"-positur.


Hvilken hunderase ville du hatt?

Petter:
En som ikke trenger mye tur, har fyrstikkbein og ser ut som en sofapute!

Ingrid:
En Golden Retriever, ingen tvil! Bare koselig med litt hvite hår rundt omkring i huset, så svart som jeg er, haha ... 


Hva ville du tatt med på den øde øy? HVERANDRE ER IKKE EN MULIGHET; DERE SKAL PÅ HVER DERES ØDE ØY!!!!!

Petter: 
Trompeten min, lett!

Ingrid:
Privatjeten min. Eller yachten min. Okei, da, så sier jeg fløyta mi, siden det er det alle uansett forventer av meg, haha ... Og da ville Petter hengt på, for å ikke gå glipp av min fantastiske "ØDE ØY"-konsert.



Instrumentene våre betyr utrolig mye for oss! Dette er en kjærlighet så sterk at den faktisk overgår kjærligheten til mobilen.


Ville du bodd i båt eller lastebil?

Petter:
Båt! Best plass! 

Ingrid:
Sist gang jeg var på danskebåten, fikk jeg panikk hver gang det kom en stor bølge da jeg skulle sove. Bør nok holde meg til lastebil.


Du er søt, kan vi bli venner?

Petter:
Vi kan godt bli venner, men kanskje vi burde møtes først?

Ingrid:
Bak kake til meg, så har du gode sjanser! 


Hva er din inspirasjon?

Petter:
Folk som står på, og som oppnår resultater! Wiiiii!

Ingrid:
Blir utrolig inspirert av mennesker som står på for det de brenner for - så Petter er faktisk min største inspirasjon!



Petters innsats og oppdrag som gardist var det som for alvor fikk meg til å åpne øynene for Gardens musikktropp - om under en måned vil jeg få vite om gardistdrømmen min vil gå i oppfyllelse!


Hvordan møttes dere egentlig?

Petter:
I symfoniorkester for maaange år siden ... 5 år siden! Jeg hadde sjokolade og spurte om Ingrid ville ha hele to biter! Deretter hjalp hun meg å skitne til buksa mi, siden jeg hadde rollen som gårdsgutt. Og etter det tok det lang tid før vi møttes igjen. 

Ingrid:
Kulturskolens symfoniorkester, på en oppsetning som het "Askerspillet". Da var jeg 14 år, veldig sjenert og syntes at gutter var nokså skumle greier. 


Kan ikke dere flytte sammen aaaa, plis?? <3

Petter:
Vel, vi bor vel praktisk talt sammen. Og straks en av oss får leilighet, står nok den andre klar med puta på hjørnet.

Ingrid:
Jobber med saken!  



Når vi en dag flytter sammen, håper jeg på flere morgener som dette, med sommervær, croissanter og smoothie.


Hvor kysset dere først?

Petter:
Første kyss ble utført i en brun sofa i 3. etasje i Idunns vei 54 A.

Ingrid:
Hjemme hos meg, mens vi så på Hangover (romanse skal skapes av kleinhet!). Var så stormende forelsket, spent og i hormonell ubalanse at hele opplevelsen nesten ble like hangover som filmen.



... Men vårt første kyss så ikke like lidenskapelig ut som dette, vel å merke. Men øvelse gjør mester, er det ikke sånn?


Nevn 3 ting dere har til felles.

Petter:
Musikken, venner ... Og klesstil, NOOOT.

Ingrid:
Musikkinteressen, kjærlighet til langrenn og at Nugatti er fantastisk. Bare at Petter liker å ha smør under, æsj.



Vi elsker skiturer, og gleder oss stort til å tilbakelegge noen kilometer i skiløypa imorgen!



3 rareste tingene dere har funnet på sammen.

Petter:
Top 3 wierdo ting vi har gjort: Blitt kjent med Karl Tobias, sett alle Harry Potter filmene i omvendt rekkefølge ... og svart på disse spørsmålene. Hehe ...

Ingrid:
Vi finner egentlig på rare ting hele tiden, så dette var en nøtt! Skal gjøre et forsøk ... 
1. Å synge flerstemte spontansanger på Skype til trøtte folk.
2. Vi drog en gang på spontanbesøk til en venninne for å freake henne ut, og idet vi skulle rømme derfra, så kom plutselig foreldrene og inviterte oss inn. 
3. Stadig vekk så siterer vi fra "Folk og røvere i Kardemommeby" i kor. Freaker ut enkelte folk ... men så er det jo sånn at man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.





Hva er den beste gaven han har gitt deg?

Petter: 
Den fineste gaven Ingrid har fått, er en stor collage med masse bilder av oss på. Hun har også fått godteri.

Ingrid: 
Første jula som kjærester gav Petter meg en stoooor pakke, som bestod av en svær innrammet collage, en av hettegenserne hans, en innrammet tegning av oss som en venninne av oss hadde tegnet, og massemassemasse godteri. Herligste og søteste gaven jeg har fått!



'Cause I'm happyyyyyyyy!


Jepps, da har dere fått vite en del mer om Petter og meg - verdens største tullekoppespillopper av et kjærestepar. Som dere sikkert skjønner, er jeg utrolig glad i denne gutten, og har planer om å klatre opp på hyttetaket i kveld og hyle det ut til hele hyttefeltet. Jeg mener, nettet i disse hyttefeltene er jo ikke av de mest stabile, ikke sant. Neida. Men jeg legger iallfall ikke skjul på at jeg elsker Petter fantastisk høyt, og er sikker på at jeg bestandig vil gjøre det.

- Hvem vet, kanskje møter dere drømmeprinsen i skiløypa eller slalombakken imorgen? Jeg vet om et par som har vært gift i mange år, som traff hverandre da de krasjet i hverandre i slalombakken. Alt kan skje i påskeferien, vet dere! Vi ønsker dere en strålende påskeferie videre!



#påske #ferie #spørsmålsrunde #svar #kjæreste #musikk

14.04.2014 kl.23:33               Kategori: Livet som fløytist               6 kommentarer                Permalenke
0
comments
Skrevet 09.04.2014 klokka 22:59

Hei, alle sammen!
Yes yes, jeg eksisterer fortsatt! Nå er det nok viden kjent at jeg har denne irriterende uvanen med å bli borte over lengre perioder, men sånn blir det når det er høy aktivitet både i musikklivet og på skolebenken. Dessuten er jo også RUSSETIDA rett rundt hjørnet!




THUMBS UP FOR THAT! 

Men noe som er ENDA mer rett rundt hjørnet, er jo selveste påskeferien, og da skal jeg gjøre godt igjen dette skyhøye fraværet!
Jeg har så mye å skrive om at det nærmest klør i fingertuppene!
Som dere kanskje husker, satte jeg i gang en kjærestespørsmålsrunde her på bloggen, og jeg fikk inn en del spørsmål, men da jeg plutselig ble innkalt til prøvespill, måtte det legges på is. Og så måtte det bli liggende på is enda litt lenger, for etter det har jeg vært på språkreise til Cannes i Frankrike og vært på NM Janitsjar i Trondheim. Så reisefeberen er høy, kan dere tro! 




Hvordan dempe Ingrids flyskrekk? Petter ante råd og distraherte meg med et SAS-papirfly så godt det lot seg gjøre. Artige saker. 

Poenget er altså: Jeg eksisterer fortsatt, og jeg er tilbake! Og som sagt, med påskeferie og hyttetur og hele pakka skal det nok bli tid til min kjære blogg, og mine kjære lesere som så trofast stikker innom selv om jeg ikke viser så mye som snurten av meg på et par uker. 
Det er forresten bare å slenge på noen spørsmål til kjærestespørsmålsrunden, dersom dere skulle lure på noe angående vårt tilsynelatende meget SAS-papirflyfylte forhold. Petter, SAS-papirflyet og jeg skal svare så brilliant vi kan! 

- Vi snakkes, og god påske! 


#comeback #reisefeber #spørsmålsrunde #påske

09.04.2014 kl.22:59               Kategori: Blogg               Ingen kommentarer                Permalenke
0
comments
Skrevet 22.03.2014 klokka 14:32

Bonjour, tout le monde!

Ja, nå er det bare å reinspikke på fransken; i morgen (grufullt tidlig) drar jeg nemlig til Cannes i Frankrike sammen med franskklassen! Det gikk forresten nettopp opp for meg at jeg har hatt fransk i snart seks år ... Så nå gjenstår det bare å se om dette året med fransk fordypning har fått gjæret litt på språkkunnskapene.
Hittil er disse frasene godt spikret på plass:

Je ne sais pas.
Jeg vet ikke.

Pardon, je ne comprends pas. Répétez s'il vous plaît.
Unnskyld, jeg forstår ikke. Si det én gang til, er De snill.

Je regrette, mais je n'aime pas beaucoup ...

Jeg er lei for det, men jeg liker ikke så veldig godt ...


Sistnevnte er det absolutt viktigste. Mennesker som er kresne som jeg er, burde settes opp på en egen rødliste over utrydningstruede dyrearter, for det kan virkelig ikke være mange. Men så er det jo tross alt sånn at verden skryter den franske maten opp i skyene, og jeg kan jo ikke dra fra Frankrike uten å ha utsatt smaksløkene mine for i hvert fall én opplevelse utenom det vanlige.




Men før jeg drar vil jeg gjerne dele med dere en liten låt jeg lagde i går, til min kjære bestevenninne Cathrine, som 18-årsgave. Hun har vært som en lillesøster for meg i over 10 år, og jeg husker det som det var i går at jeg prøvde å lære henne å lese. Ikke rart at det rører hjerterøttene litt ekstra når jenta plutselig står der og planlegger oppkjøring.





Jeg er utrolig glad i deg, store lillesøster! <3
Tvillingfaktor på sitt beste.

- Da er det bare å si AU REVOIR - VI SEES!







#musikk #sang #låtskriver #frankrike #cannes #søster



22.03.2014 kl.14:32               Kategori: Min musikk               Ingen kommentarer                Permalenke
2
comments
Skrevet 16.03.2014 klokka 13:20

Hei, alle sammen!
Nok en gang har jeg greid å ha fravær med glans, heh ...

MEN, ENDELIG - etter nesten tre måneder under gråværets forbannelse, har sola omsider kommet fram på himmelen, og holdt seg der i flere dager ...
Og det er over en uke siden jeg ENDELIG ble ferdig med det jeg har vært spent for i over et år - PRØVESPILL.




Husker dere dette bildet?

Det gjør dere nok. I hvert fall to ganger har jeg lagt det ut, og klagd meg både grønn og blå i trynet over hvor vanskelig dette stykket er. Noe som har vært ganske problematisk i og med at disse fargene ikke matcher brunfargen min, huff og huff. Selvfølgelig tar man stykker som man føler at man absolutt ikke får til, på prøvespill ...




Grattis til Ingrids logikk!

Neida - når man er et menneske som arbeider best under press, er det absolutt en god idé å bryne seg på ting som ligger litt utenfor komfortsonen. Og et stykke som går såpass fort - og nesten får fingrene til å knekke og lungene til å slå knuter på seg - er jo da midt i blinken! 


"SHIT - JEG SKAL PRØVESPILLE I DAG!"

I løpet av tiden fra jeg fikk prøvespill-innkallingen og fram til selve prøvespillet - det vil si, omtrent en og en halv uke - merket jeg ikke så veldig mye til nervene. Jeg hadde nok med å disponere 3 timers øving hver dag, og samtidig passe på å ikke få muskelsmerter eller slite ut leppa. Prøvespill is not only, only, for å si det på høysolid norsk.
For sikkerhets skyld kom de derimot for fullt på selve prøvespilldagen! At jeg inntok dagen ved å sperre opp øynene og si høyt "Shit! Jeg skal prøvespille i dag!", var et klarsignal om at nervene var godt på plass. 




Så stod jeg der. I Gardeleiren. På en dag så bitende kald at gardistene like godt kunne vært byttet ut med pingviner. Jeg har vært i leiren to ganger tidligere under hyggelige omstendigheter, så jeg hadde i grunnen bare gode assosiasjoner å støtte meg på. Men selvfølgelig hadde jeg glemt leg - verdens beste entré, kan man jo trygt si. Takk og pris for at de hadde oppført en liste over prøvespill-kandidatene. 

"Gahhh, hurraaaaa, VARME!"
skrek hjernen min da jeg omsider ankom musikkbygget . Der ble jeg tatt godt i mot av hyggelige gardister, og etter en stund ble vi tre prøvespill-kandidatene ført til et oppvarmingsrom. Etter en stund kom majoren smilende inn, tok oss alle i hånden og sa: "Og alle sammen, husk det - dette er ikke audition til Idol, dette er bare prøvespill for meg. Og vi skal spille litt og prate litt, og det blir så hyggelig, så." Wow. Her stod vi foran selveste major Eldar Nilsen, og han gav oss et førsteinntrykk av å være en drømmeonkel.





... Og plutselig var øyeblikket kommet. Jeg stod ved notestativet med notene mine, og majoren satt foran meg og noterte for seg selv. Og prøvespillet foregikk som han sa; vi hadde en hyggelig liten prat først, der jeg fortalte litt om meg selv og mitt musikalske liv.
Og var tiden inne for alvor ... Nå skulle jeg bevise for majoren at det ville være en god idé å slippe meg til i musikkgardistenes rekker.

... Og plutselig var det over.
Både selvvalgt stykke og innstuderingsstykke. Jeg hadde utrolig mange blandede følelser; på den ene siden var jeg ikke så veldig fornøyd med egen spilleprestasjon - hvordan er det mulig å bomme små detaljer som man har fått så godt til dagen før? - men på den andre siden følte jeg en enorm lettelse. Og lettelsen ble enda større da majoren la ned pennen, kom bort til meg med et stort smil og tok tak i hånden min med begge sine: "Tusen, tusen takk skal du ha, Ingrid. Dette var utrolig flott!"





- Prøvespillet var en veldig positiv opplevelse, og jeg håper virkelig at jeg får bli musikkgardist til høsten!
Så da er det bare å vente til jeg får svar i mai. Og jeg har mye spennende å vente, så det ligger nok i postkassa før jeg vet ordet av det!



#musikk #prøvespill #garden #forsvaret #militæret #fremtid 

16.03.2014 kl.13:20               Kategori: Livet som fløytist               2 kommentarer                Permalenke
1
comments
Skrevet 24.02.2014 klokka 09:37

God kveld, godtfolk!
Det har nå gått noen dager uten et kløyva ord fra meg her på bloggen, men nå er jeg tilbake med tidenes nyhet!
Det har seg nemlig sånn at svarene på kjærestespørsmålsrunden må utsettes en del - JEG HAR NEMLIG BLITT INNKALT TIL PRØVESPILL FOR HANS MAJESTET KONGENS GARDES MUSIKKORPS! 

La meg gjøre denne korte historien unødvendig dramatisk:
Jeg var hjemom for å hente skiutstyr, og da fikk jeg tilfeldigvis øye på denne konvolutten med Gardens symbol på. Konvolutten jeg hadde ventet i sju lange og sju brede på! Jeg holdt rett og slett på å hoppe ut av mitt gode skinn - eller min gode skidress, får vi kanskje si. Det er jo tross alt av merket Bjørn Dæhlie. 
Etter dette solide overraskelseshoppet kastet jeg meg over brevet, for så å sette i gang en solid snøvling i munnen på meg selv: "Er det innkalling?! Er det innkalling?! Er det innkalling?!" 
"Ingrid, la meg få se! Kom ned hit og åpne det!" ropte Petter fra gangen. Han stod nemlig fanget i sine godt påspente skisko, og kunne ikke røre seg av flekken. Men nei. Dette var mitt øyeblikk, og brevet skulle åpnes på kjøkkenbordet ... 





... Og ganske riktig! "Vi har med glede mottatt din søknad til Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps ønsker derfor å høre deg på ditt instrument." De mest fantastiske ordene jeg har lest i et brev noensinne. 

Medaljens bakside er at forberedelsestiden blir ganske kort. Prøvespillet er allerede torsdag neste uke, og vil bestå av selvvalgt stykke, innstuderingsstykke og eventuelt prima vista. Som dere ser har jeg fått "Die Fledermaus" av Johann Strauss som innstuderingsstykke - og så har jeg jo dette selvvalgte stykket som er en solid pain in the ass. 
Men jeg skal nå gå inn i min mest intensive øvingsperiode noengang, og stå-på-viljen er enorm! Så får vi bare håpe at jeg ikke har øvd meg helt i hjel den dagen jeg skal gi nådestøtet i Gardeleiren ...







Oppskriften på instafløyte: Legg fløyta på en note, ta nærbilde av en klaff og rediger litt i instagram. Da blir det meget flott.


Kan jo ikke krysse fingrene siden jeg skal bruke dem til å spille med, så jeg krysser tærne så godt jeg kan. 
- Håper dere vil følge meg disse dagene på vei mot prøvespill!


#prøvespill #militæret #garden #forsvaret #musikk #fløyte #fløytist

24.02.2014 kl.09:37               Kategori: Livet som fløytist               Én kommentar                Permalenke
4
comments
Skrevet 20.02.2014 klokka 18:18

GoooOOOood dag, alle blogglesende skapninger der ute!

Aller først vil jeg bare benytte anledningen til å takke alle og enhver som tok seg tid til å høre på "This Summer Night"! I følge statistikken på SoundCloud fikk den et 30-talls plays - så da jeg stod opp i dag og klikket meg inn der, fikk jeg dette gladsynet slengt i mitt brune tryne:



Over 800 plays på SoundCloud til sammen! 

*Hipp hurra, woop woop, wiiii+ diverse andre gledesutbrudd* 
Det betyr så mye at dere vil ta dere tid til å høre på musikken min, tusen takk!

MEN NÅ - over til et ekte sangtalent!
I dag har jeg nemlig en musikkanbefaling å komme med! I dagens innlegg skal vi nemlig rette spottene mot denne karen her:



SONDREY - Sondre Mulongo Nystrøm

Trenger du god musikk? Hør på Sondre.
Trenger du ro i sjelen? Hør på Sondre.
Trenger du å høre en behagelig sangstemme for å friske opp håpet om en date på neste Valentine's Day? Hør på Sondre.

Med andre ord; Sondres musikk og sangstemme dekker et vidt spekter av musikalske behov, for å si det sånn. I alle fall er det sånn det oppfattes av mine musikalske antenner, og de var ikke knekt sist jeg sjekket. Du vet for eksempel de endeløse leksestundene der du så gjerne skulle hatt noe behagelig musikk i bakgrunnen til å olje tannhjulene i motivasjonen? Sondres musikk er lyset i tunnelen. Han lager nemlig nydelige covere av aktuelle låter, på sin helt egen måte. Han har til og med greid å gjøre Ylvis' "The Fox" vakker - sier noe om hans musikalske talent! 
Her har jeg samlet noen av mine favoritter:













Dere skjønner hva jeg mener, ikke sant? Det her er utrolig bra! Stå på, Sondre - det du gjør er fantastisk!
Hvis dette var en velsignelse for dine ører, ikke glem å sjekke ut SoundCloud-profilen hans HER, og dessuten bloggen hans HER.
Jeg høres vel ut som tidenes største stalker nå, men skal man anbefale noen, gjelder det å ha høy stalkingfaktor, ikke sant.

Har også spurt ham om han vil lage låt sammen med meg, så jeg sitter og pusler med en liten sangtekst og noe gitarmateriale som jeg håper kan bli noe etter hvert!
- Da må jeg nesten finne parkasen og løpe ut i kulda - vi snakkes! 




#musikk #sondrey #sang #soundcloud 
 

20.02.2014 kl.18:18               Kategori: Blogg               4 kommentarer                Permalenke
5
comments
Skrevet 19.02.2014 klokka 23:30

God kveld, kjære lesere!

Det varmer mine hjerterøtter å se at kjæreste-spørsmålsrunden tas i mot med åpne armer - "På tide at du gjør litt kjærestekliss på bloggen!" Både Petter og jeg gleder oss til å svare på spørsmålene, og vi skal selvfølgelig gjøre det på den mest profesjonelle måten - som også er den kleineste, vel å merke.

"Skal det værra orn'tlig, skal det gjørras med videoblogg!"

Fikk skikkelig lyst til å si at dette er et sitat fra en kjent, norsk forfatter fra 1800-tallet. 
Men fra spøk til alvor. I kjølvannet av både Valentine's Day og denne kjæreste-spørsmålsrunden legger jeg nå ut låta "This Summer Night", som jeg skrev til Petter i sommer! Jeg virkelig elsker sommeren, og i denne låta har jeg forsøkt å få fram atmosfæren fra de varme og lange sommernettene.

Håper dere liker det dere hører! 







Jeg elsker deg, Petter - med en fermate over! <3
(Slå opp i en musikkordbok, så skjønner du den!)


- Det er bare å fortsette å pøse på med spørsmål til kjæreste-spørsmålsrunden! Vi svarer på dem alle!
Og du; husk at jeg tilbyr hjelp til låtskriving her på bloggen! Kanskje har du selv lyst til å få skrevet en sang til din kjære?
God natt, alle sammen! :D


#musikk #kjæreste #spørsmålsrunde #love #kjærlighet #sommer 

19.02.2014 kl.23:30               Kategori: Min musikk               5 kommentarer                Permalenke
8
comments
Skrevet 19.02.2014 klokka 15:58

Seriøst, Ingrid ... ?

Jo da, mange synes sikkert at slike kjæreste-spørsmålsrunder er noe av det barnsligste og kleineste som finnes. Det er i alle fall det videobloggene på YouTube for det meste vil ha det til. 
Men! Det skader ikke å gjøre et forsøk, it's just for fun! 
Og dessuten ... vi er begge så glade tards og Pikachu-elskende at man aldri kan vite hva slags svar man kan få!  



I told you. 



Hurr meg durr, jeg er så lykkelig med denne fyren!

Fotograf: Trude Fjugstad 



- KJØR PÅ! :D Ingen spørsmål er for dumme - bare svarene! Eller noe sånt ...
Vi snakkes! 




#spørsmålsrunde #kjæreste #love #kjærlighet

19.02.2014 kl.15:58               Kategori: Blogg               8 kommentarer                Permalenke
5
comments
Skrevet 19.02.2014 klokka 00:55

God kveld, mine elskverdige medmennesker!

I dag har jeg hatt et STORT smil om munnen så godt som hele dagen! Jeg har jo en vakker greie med å ha ganske random innledninger på innleggene mine, og dette innlegget er selvfølgelig ikke noe unntak.
Det har seg nemlig sånn at nøyaktig klokka kvart over ett åpnet hele verden seg for meg - jeg var hos ørelegen og fikk løsnet opp de forbannede proppene i ørene mine! Å støvsuge i ørene er langt i fra en behagelig opplevelse, men når det var såpass ille som denne gangen, var det rene velsignelsen! 



Utrolig hvor hemma man kan bli av et tett øre. Ørelegens øre-støvsuger er herved hellig! 

Men nok en gang: Over fra det jeg har i øret til det jeg har på hjertet!

Som dere kanskje vet, er Breakdance en stor del av livet mitt. Mange vil kanskje mene at det å være Breakdancer og fløytist er tidenes største image-kræsj, og det er nesten så jeg må si meg enig i det selv. Kanskje det nettopp er på grunn av denne kombinasjonen at jeg er så tullete og sær som jeg er.






Fotograf: Martin Stamnes 

Gulvet hjemme har mastergrad i å være dødsens hardt og glatt - derfor er jeg kjempeglad for at Radar Ungdomscafé åpner sitt lokale for oss Breakdancere hver tirsdag ettermiddag! Tirsdagen er altså en av ukas store gladdager. Noe som i grunnen passer perfekt siden jeg ikke kan fordra mandager. Der har jeg faktisk lykkes i å være mainstream.

Så hva foregår mellom café-salens fire vegger når Breakdancerne inntar den? Jo, det skal du få et innblikk i nå! I dette innlegget har jeg nemlig samlet noen videoer fra de glade tirsdagene - og denne dansegleden vil jeg dele med deg! 
Vi sparker i gang med en liten smakebit ...






"JEG KAN GODT FILME DEG!"

Da jeg begynte å trene på Radar, drog jeg sjelden alene; min trofaste og fantastiske venninne Elisiv ble gjerne med for å se på. Det er dessverre ikke så veldig mye show jeg kan gi når jeg trener, likevel var hun utrolig grei og tilbød seg ofte å filme med mobilen - og så rett og slett ut til å stortrives med det! Ikke alle som klarer å finne veien til mitt hjerte via mobilen ... Men hun greide det virkelig, altså. 






MOVIE MAKER SANGSANG

Sangsang er den jeg stort sett trener med, og av og til slår han på stortromma og tar med seg både videokamera og stativ på trening. Denne videoen er fra den nyligste tirsdagstreningen, da Sangsang tok med seg lillebroren sin og en kompis som fikk ta del i dansepartyet. Videoen er også redigert av Sangsang - bra jobba!
Som dere vil se, er jeg absolutt ikke født til å slåss. Ikke engang til å late som. 





GRESSET ER GRØNNERE ... DER MAN VANLIGVIS IKKE TRENER

Dagens ungdom er nærmere født med PC under armen enn ski på beina. Derfor arrangerer Radar fra tid til annen lan-party, og under forberedelsene må lokalene stenges. Men dette forhindrer ikke de glade danseløver i å trene! Sangsang og Sverre viste meg at gressplener kan brukes til så mangt, bare ta en titt på dette!





TURN UP THE MUSIC!

Men det er jo ikke alltid at man kan være så heldig å ha selskap på trening. Da gjelder det å ta seg skikkelig i nakken likevel, og gjennomføre en produktiv treningsøkt. Føler forresten at jeg bruker uttrykket "ta seg i nakken" veldig ofte - er det bare jeg som får et bilde av meg selv i hodet, som røsker meg selv i nakken så beina letter fra gulvet? Uansett ... Dersom jeg tar meg hardt nok i nakken, blir treningsøkta gjerne seende slik ut ...





Som sagt: Jeg ELSKER Breakdance, og jeg kommer til å drive med det så lenge kroppen min tillater det! Har ikke noe i mot å bli B-Girl Grandma en dag, for å si det sånn!
Vel, vel, jeg får ta og breakdance meg selv i søvn nå. Det her er tidenes mest perfekte sovestilling, forresten:



Prøv det ut. Tror det er supersunt for nakken å ligge forvridd sånn en hel natt.
- God natt, alle sammen!


#breakdance #dans #video #danseglede 

19.02.2014 kl.00:55               Kategori: Dans               5 kommentarer                Permalenke
4
comments
Skrevet 17.02.2014 klokka 21:01

Du leste riktig ... Ingrid Emmariza smeller til med litt fun facts om seg sjæl! 

Grunnen? Jo, jeg fikk en liten innsprøytning med inspirasjon av bloggen vani.blogg.no - verdt å sjekke ut! 
Hvor fun mine facts blir, gjenstår å se - men jeg håper noe av det kan få dere til å trekke på smilebåndet! 


1. Mellomschvett gamer
Uansett hva slags spill jeg begynner å spille - og da snakker jeg om alt fra små mobilspill til større online-spill - jeg blir avhengig! Mange husker mine glade år på ungdomsskolen der jeg konstant spilte Quadra Pop, og hadde over to millioner poeng i high score. Candy Crush er den største forbannelsen på mobilfronten, som tok over da Smurf's Village slo krøll på seg, mens gamle slagere som for eksempel Fruit Ninja og Temple Run opptar meg mens jeg venter på Candy Crush-liv. Jeg er evig glad for at jeg ikke rakk å laste ned Flappy Bird før det ble lagt ned.
I 1. klasse tok jeg et skjebnesvangert skritt inn i Tetris-verdenen, og har vært stuck siden. Jeg har også fått dilla på et online-spill som heter School of Dragons, basert på filmen "How To Train Your Dragon" - snart 19 år gammel, sa du? 



Bilde tatt på korpsseminar for omtrent 5 år siden, da det var rosa Sony Ericsson som gjaldt. Verste er at jeg kan SE på hele meg at jeg spiller Quadra Pop. 


2. Suger på gitar. 
Joda, jeg er veldig glad i å spille gitar - har skrevet en del gitarlåter som fortsatt venter på å bli spilt inn. Greia er at jeg egentlig ikke kan spille det. Visste dere forresten at jeg sliter maks med å bruke plekter? Jeg er rett og slett født med ferdighetsmessig intoleranse for plekter. På låtene mine så høres gitarspillet kanskje catchy ut, men egentlig så tar jeg i bruk de samme fire akkordene hele tiden, og transponerer litt opp og ned med capo. Og så vrir jeg litt på rytmene slik det passer meg. Dersom noen spør meg om å spille litt fingerspill, setter jeg tunga i halsen. 



Jeg er da god til å late som om jeg har draget på gitar, iallfall! 


3. Selfiedance
Hver morgen og hver kveld tar jeg en solid selfiedance; danser foran speilet med musikk på ørene - og har rett og slett the time of my life. Ingenting er som å leve i sin egen musikkvideo i noen minutter, og få trent inn noen nye moves i samme slengen. Hip Hop-koreografiene til musikalene "1 Besvart Anrop", "Brighter Day" og "Looking For You" ble alle for det meste skapt på badet. I min danseverden skjer de store tingene på badet, folkens! Artig bakgrunnsinfo til alle dere som har blitt undervist av meg i Hip Hop ... Da dere stod på scenen og fikk publikum til å hyle av begeistring, etterliknet dere min selfiedance foran speilet ... He, he ... 



Fjorårets "Eye To Eye"-koreografi ble en stor suksess - tatt rett fra badeflisene til musikalscene! 


4. I mot diskriminering - men ekstremt selvrasistisk
"Ikke gå fra meg i mørket, da, jeg har så lett for å bli borte siden jeg er så svart." Jeg har mine selvrasistiske øyeblikk, og dette er blant de mange selvrasistiske vitsene jeg kan diske opp med i løpet av en dag. Men samtidig er jeg utrolig hårsår dersom jeg merker antydning til diskriminering i lufta. Logisk? Vel, vel - greia er at jeg gjerne er med på leken dersom folk får lyst til å spille videre på vitsene mine, men jeg har også hatt mine mindre behagelige opplevelser på grunn av det asiatiske utseendet mitt, og har visse grenser. Men jeg gjør det kanskje ikke akkurat lett for andre å vite hvor de går, da ... 



"Oj sann, jeg er brun over hele meg, jo! Får ta og viske det vekk ... " 


5. "Bare vent to sekunder ... "
Jeg er ikke bare musiker, jeg er magiker også. Jeg kan nemlig trylle frem de lengste sekundene som finnes! Min kjære Petter er virkelig det mest tålmodige vesenet på jord; i 99, 9 % av tilfellene der jeg ber ham om å "vente i bare to sekunder", må han vente i minst tre kvarter. Én av de mange grunnene til at han er verdens beste kjæreste; enda han har vært i militæret og dermed fått stålkontroll på alt som kalles tid, holder han ut med den lite tidsorienterte hjernen min!  



Når jeg for eksempel skal pynte meg og sminke meg opp til fest, får Petter en hel drøss av to sekunder å vente. 


6. It's complicated ... 
Dette var sivilstatusen min når det gjaldt mitt forhold til sminke på barneskolen. Gjennom så godt som alle de sju årene der levde jeg innhyllet i en idé om at sminke bare var grisete og stress. Det var ikke før i 9. klasse at jeg virkelig tok grep om sminkenivået i trynet mitt. Før det ofret jeg kun en stripe med eyeliner under øyet. Og så akkurat under øyet ... Gahh, help me out of these memories ... 



Okei, hadde aldri trodd at dette 8. klassebildet skulle havne på bloggen en dag, men nå har det altså skjedd. Hadde en loner-photoshoot av mitt daværende Breakdance-outfit. Ikke rart jeg ikke fikk meg kjæreste før en god stund senere, sier jeg bare! Ser dere eyeliner-stripa, eller? 


7. Asian Bieber
Jeg har stadig en intens trang til å få utløp for kreativitet - og det i alle mulige former. I høst skapte jeg min egen tvillingbror, Asian Bieber, og lagde en parodi på Justin Biebers "Baby". Bakgrunnen for hele greia var egentlig det at jeg var forkjøla og hadde null kontroll på sangstemmen, så jeg syntes det kunne være artig å gjøre noe ut av det. Sammen med min gode venninne Stine lagde vi Asian Biebers første og superkleine musikkvideo!






I ettertid har jeg fått mange ulike spørsmål: "Er du Belieber?" "Hater du virkelig Justin Bieber mye?" Sannheten er den at jeg faktisk har sansen for mye av Biebers musikk, men Belieber er jeg nok ikke. Så å skape en klein figur som streber etter å bli som Justin, syntes jeg kunne være et artig prosjekt. Bare vent, han dukker nok opp igjen her snart!



OKEI, det får være nok for i dag - 7 fun facts med ulik kleinhetsgrad. Håper jeg greide å treffe smilenerven din med noe av dette!
- Vi snakkes! 


#musikk #funfacts #kleint #inspirasjon

17.02.2014 kl.21:01               Kategori: Blogg               4 kommentarer                Permalenke
3
comments
Skrevet 17.02.2014 klokka 09:21

God morgen, godtfolk!

Tenkte jeg skulle slenge på en god nyhet nå på morgenkvisten!
"Men har ikke du vinterferie, da, Ingrid? Skal ikke du ligge innhyllet i dyner og puter til langt på dag, slik som normale mennesker gjør?" Joda, joda, vinterferie har jeg, og jeg nyter hvert sekund av den - i hvert fall har jeg gjort det til nå! Siden jeg skal til ørelegen i morgen og få "støvsugd" de kjære ørene mine, begynte jeg for et par dager siden å ta i bruk en type øredråper. Men i stedet for å la disse dråpene godgjøre seg, syntes venstreøret mitt at det kunne være en god idé å tette seg helt. Dette lille kunststykket resulterte i at jeg våknet halv fem i dag av ubehag, og hadde null sjangs til å sovne igjen. Da var det bare å ta morgenkåpa fatt og stå opp!

Så nå vandrer jeg altså rundt med en forferdelig propp i øret, og prøver av alle krefter å ikke gå fullstendig fra vettet.



Et tappert smil i en halvdøv stund. Jeg får i alle fall nok av lærdom om hvor viktig hørselen kan være for balansesansen. 

SÅNN, det var dagens lille oppdatering på ståa i dag. Da går vi over fra det jeg har i øret til det jeg har på hjertet! 
Dere har jo sannsynligvis skjønt greia allerede, siden dere er så intellektuelle vesener at dere leser overskriften først: Jeg har fått plass på Toneheim Folkehøgskole! For mine nærmeste er jo dette gammelt nytt, siden jeg fikk vite dette for et par ukers tid tilbake, men dere kjenner jo meg - jeg er den sanne definisjonen på "treg bloggoppdatering"! 

Dette er altså en musikkfolkehøgskole på Hamar, som Petter gikk på for to år siden. På denne måten fikk jeg stadig innblikk i det yrende musikklivet der, og han var selvfølgelig strålende fornøyd. I tillegg har jeg selv besøkt Toneheim tre ganger, én gang med Talentprogrammet, der vi så å si fikk være elever for en dag. Og jeg har latt meg imponere og begeistre like mye hver gang! 



Men som dere vet, så har jeg jo tenkt meg i musikktroppen i Garden først, og dersom jeg er så heldig å få plass blant rekkene der, begynner jeg på Toneheim neste år. Jeg har allerede vært i prat med Toneheim, og kontakten mellom Garden og Toneheim er tett, så plassen min er uansett i boks! 
Grunnen til at jeg ønsker å ha denne rekkefølgen på ting, er jo først og fremst at jeg kan bruke Toneheimsåret som et solid springbrett til min største drøm: Plass på Musikkhøgskolen!

Men aller først gjelder det å få løst opp denne hersens øreproppen, så det blir mulig å ta fatt på fløyteøvingen igjen. Som musiker er det så godt som umulig å få gjort noe som helst med kun ett fungerende øre! Uansett - det rører mitt hjerte og propper mine ører å se at framtidsplanene mine tar form - så da gjenstår det bare å krysse fingrene for at proppen tilintetgjøres i morgen, og at innkallingen til musikktroppens prøvespill også dukker opp i postkassa snart! 

- Hva er dine fremtidsplaner? Har du planer for videre studier til høsten?  
Vi snakkes utover dagen, peeps!


#musikk #fløyte #folkehøgskole #fremtid 

17.02.2014 kl.09:21               Kategori: Livet som fløytist               3 kommentarer                Permalenke
0
comments
Skrevet 10.02.2014 klokka 21:42

Hilååå!
Lite aktivitet på bloggen nå i det siste, men med korpsseminar, diverse Grunnlovsmarkeringer og andre oppsetninger, blir det mange konserter - både å høre på og spille på selv! Så jeg har mye på hjertet og dermed mye i kjeften, for å si det sånn. Det første jeg gjerne vil fortelle om, er festkonserten i Bærum Kulturhus! 

Forrige helg spilte jeg nemlig i et stort treblåsensemble, med en god miks av elever fra kulturskolene i Asker og Bærum. Festkonserten var en del av Grunnlovsmarkeringen, og startet derfor selvfølgelig 18:14. Utrolig kreativt, men med mitt intelligensnivå tok det litt tid før jeg skjønte greia. Håper dette bare gjaldt meg. 




Sjokolade er perfekt backstagemat. Sjokolade er egentlig perfekt for alt, når jeg tenker meg om. Dessverre er ikke fløyter like glade i sjokolade - under klaffene er det nemlig puter, og disse blir temmelig klissete dersom musikeren kjører på med uansvarlig sjokoladeinntak.

Tora og jeg kom rett fra korpsseminar, og hadde ikke akkurat så mange timer med søvn å skryte på oss, så jeg følte meg nærmest som en søvngjenger da vi gikk inn på scenen. I tillegg lekte konsentrasjonen sisten med hjernen min. Var like før jeg holdt fløyta feil vei. Men uansett om jeg er stuptrøtt eller fullt opplagt - det kribler alltid når jeg skal ut på en scene! Og med mye publikum og dansere til å toppe det siste stykket, ble det en flott opplevelse, selv om jeg i ny og ne hadde mine brøkdels trøtthetssekunder der jeg glemte hva nota på arket ville fortelle meg, og hvilke klaffer som skulle trykkes på. 

Snublet tilfeldigvis over en YouTube-video av dette stykket med dansere - "The Immovable Do" av Percy Grainger. 
 




Ellers så ante jeg ikke at det stod sår hals, hoste og hodepine på agendaen, men det gjorde visst det. Så denne uka skal jeg ta opp kampen mot en lei forkjølelse, og presse meg gjennom noen miniøveøkter, selv om luftveiene skulle begynne å trygle meg om å la være. 

- Er du også litt hostete i disse dager? Ta og kok opp saltvann, og gurgle det. Det smaker mildt sagt forferdelig, men det sparer deg for det som kunne blitt en like forferdelig vond hals. God bedring til alle øvrige medlemmer i snufsehostehodepine-klubben!



 

10.02.2014 kl.21:42               Kategori: Livet som fløytist               Ingen kommentarer                Permalenke
2
comments
Skrevet 28.01.2014 klokka 21:51

God kveld, elskverdige mennesker og andre blogglesende skapninger!

I kveld har jeg og Tåbbi fra Telencephalon-bloggen tatt et nytt skritt i bloggverdenen: Vi har startet blogg sammen!
Vi har døpt den smilmer.blogg.no og vårt største ønske med denne bloggen er naturligvis å få folk til å smile mer! Så da har vi altså to blogger å holde styr på, begge to. Det kan bli litt av en utfordring, men med vår livsglade sans for humor og skøyerstreker, tror vi det kommer til å gå så det griner! Av gledestårer, vel å merke.




- Putt tenna på tørk og smil med oss, da vel! 

 
#blogg #bloggvenn #smil 

28.01.2014 kl.21:51               Kategori: Blogg               2 kommentarer                Permalenke
2
comments
Skrevet 27.01.2014 klokka 22:13

GoooOOOoooOOoood kveld, alle sammen! 

Ja, for det er virkelig en goooOOOoooOOoood kveld! Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle ... 


Fotograf: Martin Stamnes 


Som de aller fleste sikkert har fått med seg, har jeg jo søkt meg til militæret - rettere sagt musikktroppen i Hans Majestet Kongens Garde. Og stykket jeg har valgt meg ut til prøvespill - "Nocturne et Allegro Scherzando" - er langt ifra direkte vennligsinnet mot den sarte fløytist - spesielt hvis fløytisten ikke tar seg i nakken og øver daglig. Det er i underkant av et år siden jeg begynte å spille på dette stykket , og på grunn av vanskelighetsgraden har jeg mange ganger sagt til meg selv at det er uoverkommelig. 

... Og likevel valgte jeg det til prøvespill. Ingrid's logic.  



Dette stykket går utrolig fort. Det er av den typen stykker som gjerne er litt sånn: "Hvis vi skal bli venner, må du regne med at jeg knekker fingrene dine og punkterer lungene dine i prosessen." 


MEN I DAG ... 
I dag har fløyteformen vært FANTASTISK! De siste dagene har jeg merket en tydelig progresjon i ambis (ansikts- og leppemuskulatur som brukes for å spille et blåseinstrument), klangen i fløyta og fingerteknikk. I dag har jeg spilt gjennom hele prøvespillstykket uten stopp flere ganger - selv om det blir en del snubleseksjoner her og der - og det er første gang at jeg klarer å presse meg gjennom hele uten å stoppe opp av at for lite luft eller bomming på tonene!

Så nå gjelder det bare å holde oppe den gode formen, og fortsette å jobbe hardt! 


Fotograf: Martin Stamnes 

- Jeg begynner å få ordentlig tro på at drømmen min kan gå i oppfyllelse ... Og jeg håper dere vil gå prøvespillet i møte med meg!  


#musikk #fløyte #militæret #mandag #drøm 
 

27.01.2014 kl.22:13               Kategori: Livet som fløytist               2 kommentarer                Permalenke
0
comments
Skrevet 27.01.2014 klokka 11:14

God morgen, kjære mennesker og elskverdige halvaper!



Legger ved et vakkert skjegg-selfie for å toppe morgenstemningen.

Siden jeg ikke har fått inn noen spørsmål på spørsmålsrunden, så regner jeg med at dere rett og slett kan alt om meg. FLOTTERS, da vil jo ingenting komme som en overraskelse på dere - ikke engang det at jeg tar og danser foran speilet en timinutters tid hver morgen for å våkne ordentlig!

I går fant jeg en utrolig herlig låt å ha denne morgendansingen til! Og siden mye av det jeg gjør har en del "velkommen etter"-faktor over seg, er det selvfølgelig en gammel låt - men den får virkelig fart på kroppen! 


Conor Maynard ft. Ne-Yo: "Turn Around" 



- Har du noen spesielle morgenrutiner for å få fart på kroppen?
Ønsker dere alle en god uke! 



#musikk #morgen #ukestart #mandag 

27.01.2014 kl.11:14               Kategori: Blogg               Ingen kommentarer                Permalenke
3
comments
Skrevet 26.01.2014 klokka 21:26

Å kjøre bil er noe av det beste jeg vet!

Jeg liker å nevne hvor flink jeg er til å faile med god margin, og når det gjelder planene mine om å ta lappen på bursdagen min, var failmarginen på over et halvt år. Hurra for meg.



Jeg fikk lappen i november, og siden da har jeg utnyttet hver mulige anledning til å låne bilen av mams og paps. Følelsen av å ha ansvaret og kontrollen selv, er mildt sagt fantastisk! Og som den musikkelskeren jeg er, må jo alltid radioen på når jeg er ute og kjører - NRJ er favoritten.
Og volumet skrus ikke ned med mindre jeg skulle kjøre meg fast i snøen. Dessuten gjelder det å motstå trangen til å trampe takten på gasspedalen ... 

Her er fem låter som jeg forbinder med biltur - disse fem låtene er altså blant dem som oftest popper opp på radioen når jeg er ute og råner for meg selv. 


Eminem ft. Rihanna: "The Monster" 

Steker til Eminems rapping gjennom rundkjøringene. 




Pitbull ft. Ke$ha: "Timber" 

Denne kan gjerne utsette gasspedalen for en del unødvendig pumping i 40-sonen. 




Avicii: "Hey Brother" 

"Heeeeeeey brotherrrrrr." Blir mye gauling i bilen når denne kommer på, enten jeg er alene eller ikke - så dere kan bare glede dere, dere som kommer til å sitte på med meg i nærmeste framtid!




Jason Derulo: "Talk Dirty" 

Denne låta vekker danseløven i meg for alvor. Ikke rart folk kjører seg fast i grøfta these days. 




Afrojack ft. Spree Wilson: "The Spark"

Denne låta setter meg på en eller annen måte i skikkelig sommerstemning. Får skikkelig trang til å rulle ned vinduet og slikke litt sol og sommerbris. Men det funker jo ikke så bra når det er vinter og halvveis snøstorm utenfor. 




- Har du noen spesiell radiokanal eller musikk du foretrekker å høre på når du kjører bil? 
 


 #musikk #bil #lappen #søndag #hverdag

26.01.2014 kl.21:26               Kategori: Blogg               3 kommentarer                Permalenke
3
comments
Skrevet 25.01.2014 klokka 19:14

Hva er vel bedre enn en god fredagskveld? Jo, en god lørdagskveld!

Så akkurat nå sitter jeg og bare og tar livet med ro, og hviler kroppen etter dagens firetimers øvelse til neste helgs konsert - og så har jeg funnet fram video-opptak fra fjorårets forestilling med danseskolen! Som dere vil se, så er vi bare to denne gangen: Felix og meg. Vetle er jo også med på laget, men bare en times tid før vi skulle på scenen, gav han beskjed om at han var sengeliggende med feber. PANIKKTILSTAND! I all hast hast gjaldt det å omjustere på hele showet så det kunne passe til bare to personer, og avtale nytt lysoppsett med lysmannen. Og siden det var så liten tid til forestillingen skulle begynne, fikk vi ikke gått gjennom det nye showet uten publikum ... 
BUT THAT'S SHOWBIZ!

Enjoy!




Men selv om ting ikke gikk helt som planlagt, virket det jo som publikum likte det de så. For når man står på scenen, gjelder det jo å gi alt! Vi gav såpass mye at begge to blødde fra høyre skulder da vi var ferdige ... 
Hva synes dere?




- Ha en god helg videre, peeps! 


#dans #show #forestilling #breakdance #video 

25.01.2014 kl.19:14               Kategori: Dans               3 kommentarer                Permalenke
7
comments
Skrevet 24.01.2014 klokka 22:10

ENDELIG fredagskveld! 
Og fredagskveld betyr selvfølgelig fredagskos og UNDERHOLDNING! 

Norske Talenter byr jo på underholdning i massevis; nye stjerner tennes på talenthimmelen, samtidig som en viss dose kleinhet henger i lufta. 
Noe særlig til talent kan jeg dessverre ikke bidra med - men kleinheten vil jeg gjerne fylle på!

Her har dere litt sjelden kost fra meg: Videoblogg! Pepret med min sære humor, naturligvis. 
Ønsker dere med dette en strålende fredagskveld, og en gooood helg!



- Ekstra kleint å måtte krype til korset omtrent for å få spørsmål til spørsmålsrunden. Men sånn får det bare være! Å lytte til min bønn er valgfritt!




 #videoblogg #kleint #spørsmålsrunde 

24.01.2014 kl.22:10               Kategori: Blogg               7 kommentarer                Permalenke
5
comments
Skrevet 23.01.2014 klokka 17:22

Oookei, da prøver vi å være litt mainstream! Jeg var forresten kjempekul som hashtagget overskriften.

Som dere vet, er jeg jo mest glad i spørsmål spekket med randomness eller noe som har med musikklivet mitt å gjøre, men det er bare å pøse på med så mye spørsmål dere kan klare å hoste opp. Dere vet jo selv hvor grensa går for hva som er innafor å spørre om over nettet - "dere er jo så høyt kompetente individer," som psykologilæreren min alltid sier - men jeg finner nok alltids en måte å gi dere svar på, skal dere se. Og skulle svaret ikke være tilfredsstillende nok, får dere bare gi meg en poke i forbifarten og spørre en gang til.

Da er det bare å starte filosoferingen over hva dere har lyst til å vite om meg! 
Svarer på spørsmålene i løpet av helgen!  

Tok forresten på meg Breakdance-capsen min i går, og spolte plutselig seks år tilbake i tid - here comes the 13-åring! Barn på bussen i enda to år til!




- Hopp og hei, spør i vei! 



 

23.01.2014 kl.17:22               Kategori: Blogg               5 kommentarer                Permalenke
0
comments
Skrevet 22.01.2014 klokka 22:54

Næmmen, hei du!

Så hyggelig at du stakk innom, for i kveld har jeg virvlet rundt i bloggarkivet og fisket frem de tre delene jeg hittil har laget av Breakdance-kurset! Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på dette opplegget - og det må jo bety at dere ikke har brukket nakkene deres enda!
Neida ... Som sagt holder jeg meg til nybegynnernivå nå i starten, og skal bevege meg gradvis oppover mot toppen av kransekaka. Det vil si: Så nær toppen jeg kan, iallfall ... 




Balanse? Styrke? Pfft, har ikke så veldig mye av noen av delene. Så for meg gjelder det rett og slett bare å ta bilde i riktig sekund!

Så hvis dere skulle føle et skikkelig sug etter de mest halsbrekkende triksene, må dere nesten gå til en Breakdancer som er mindre redd for nakken sin enn meg. 

Men før dere utsetter dere for denne intime kontakten med stuegulvet som Breakdance tilbyr, vil jeg bare benytte anledningen til å beklage at del 1 og 2 er såpass mikroskopiske og i såpass dårlig kvalitet ... De er nemlig fra den gode, gamle urtiden før jeg fikk meg YouTube-konto. Del 3 er dessuten på engelsk, og da er det også bare å bite tenna sammen og prøve å overleve den kleine innledningen.

Sånn, da var alle advarsler gitt! Nå er det jo også gjerne sånn at de fleste av oss hater å lese bruksanvisninger, men under de tre første video finner du en grundigere innføring i hvordan triksene skal gjennomføres. Det kan det være veldig lurt å kaste et lite blikk på!





Da gjenstår det bare å ønske dere lykke til, og håper at disse videoene kan få øynene deres opp for Breakdance! Kom gjerne med ris eller ros, og gi meg gjerne et lite vink dersom det er et Breakdance-triks du vet om som du ønsker å lære - så skal jeg se hva jeg kan gjøre! 


DEL 1: SIX STEP

video:breakdancekurs six step

Six Step er et av de mest grunnleggende triksene i Breakdance. Breakdance-soloer uten Six Step eller varianter av den, er sjelden kost. Dette trikset tilhører kategorien Downrocks, også kalt Floor Rock - den kategorien som omfatter de triksene som gjøres på alle fire, så å si. 
Som navnet tilsier, består trikset av seks trinn. På videoen går jeg nok ganske fort igjennom, men under kommer jeg med grundigere forklaring på hvert av dem. 

Tommelfingerregel før vi starter:
Hold deg mest mulig på tærne, og rumpa skal ALDRI komme nær gulvet!

Grunnstilling
Stå støtt og godt på alle fire. Rett i ryggen, og pass på at beina verken er for nær eller for langt unna hendene. Til å begynne med kan du sammelikne grunnstillingen med en push-posisjon. 

Trinn 1
Kryss høyre bein over venstre, og hold det strakt. Høyrefoten blir da liggende foran den venstre.

Trinn 2
Høyre bein blir stående. Plasser venstrebeinet inn mot "knekken" på høyrebeinet, og når du gjør dette, skal du bøye høyrebeinet rundt venstre, som du ser på videoen. Du skal da bli sittende på huk med høyre bein rundt venstre.

Trinn 3
Venstre bein blir stående. "Åpne opp" ved å legge høyrebeinet ved siden av det venstre. Tenk deg at du har en halvsirkel foran deg som høyrefoten skal følge, slik som du ser på videoen. Bytt arm slik at venstre hånd går ned i gulvet og støtter.

Trinn 4
Venstre bein blir stående. Legg høyre bein rundt venstre.

Trinn 5
Det kan kanskje kjennes unaturlig, men nå skal venstrebeinet bli stående. Høyrebeinet legges bak venstrebein. 

Trinn 6
Kryss venstrebein over høyrebein slik at du ender tilbake i grunnstilling.

Når du har gjort dette noen ganger og føler at du får det til, kan du begynne å øke farten. Når du øker farten, er det svært viktig at armen du støtter deg på, er så nær kroppen som mulig. Det er som sagt også viktig at du er mest mulig på tærne og at rumpa ikke er nær gulvet.



DEL 1.2: BABY FREEZE

video:breakdancekurs baby freeze


Det er vanlig å avslutte en Breakdance-solo med triks som går under kategorien Freeze. Som navnet tilsier, skal kroppen "fryse" i en slags balanse. Dette trikset er et viktig utgangspunkt for andre freezer. 

Tips: 
Ha med deg en pute til å støtte hodet på. Det er nemlig vanlig at man i starten kan skalle hodet litt i gulvet! 

Sett deg på huk slik som jeg viser på videoen. På venstrebeinet er det tærne som er i gulvet, mens hele høyrefoten berører gulvet. 

Legg albuen på høyre arm godt inn mot hofta. Det er denne armen som du skal legge vekten på og som skal holde deg oppe!

Deretter legger du albuen på venstre arm inn mot "knekken" på høyrebeinet. 

Kunsten nå er å lene seg over, slik at hodet til slutt berører gulvet. Når det gjelder hodet, er det tinningen som skal berøre gulvet. Det kan være veldig lurt å ha med seg en pute å støtte hodet på, da det er vanlig å skalle hodet i gulvet de første gangene. Etter hvert som du blir mer vant til trikset og teknikken, vil det bli enklere å bruke styrken i armene til å dempe "fallet" ned mot gulvet, slik at ikke hodet treffer gulvet så hardt. 

Når du føler at du begynner å få det til, kan du begynne å eksperimentere med ulike måter å plassere beina på.


DEL 2: HAND GLIDE


video:breakdancekurs hand glide

Er du klar for en skikkelig utfordring? Ta frem noe å spinne med, som for eksempel en lue eller bomullshanske, og sett i gang!

Powermoves 
er den kategorien med triks som man gjerne ser på TV: Som for eksempel å snurre på hodet, "Head Spin". Dette trikset, "Hand Glide", regnes som et av de enkleste av triksene innenfor denne kategorien, men det krever likevel en del å få det til. Men når man først får taket på det, er det jo ganske imponerende å se på!


Som vist på videoen er det svært viktig å sørge for at hånden man spinner med, fungerer som et slags "sentrum". Se for eksempel for deg en snurrebass - vil den spinne dersom tuppen ikke ligger i så mye som mulig inn mot midten? Ikke med det første, iallfall - derfor, som sagt, ha alltid dette i bakhodet: Hånden du spinner på, skal være "sentrum". 

Neste punkt på planen vil være å holde balansen. For at det skal bli så god spinn som mulig, må også resten av kroppen være stabil og stø. Tenk deg snurrebassen igjen - om den vingler, vil den raskt komme ut av balanse. Så, for å holde balansen når du utfører dette trikset, trekker du beina så mye inn mot kroppen som mulig, samtidig som du forsøker å holde ryggen rett. Trekk også haka inn mot brystet slik at pannen peker mot gulvet. 

Når du begynner å beherske de nevnte momentene, kan du gå over på selve spinningen. Det gjøres ved at du - som vist på videoen - vrir spinnehånden i den retningen man spinner, i dette tilfellet mot høyre. Høyrehånden og venstrehånden beveger seg parallelt - venstrehånden skal sørge for å dytte deg rundt og rundt og gi deg fart, og samtidig med dette skal du altså vri på høyrehånden. 
For å få en så god spinn som mulig, forestiller du deg at du har tegnet en sirkel rundt kroppen din, og at venstrehånden skal dytte i buebevegelser som følger denne sirkelen. Det er også viktig at hodet peker i den retningen man spinner, slik som du kanskje kan se når jeg spinner på videoen.

Etter hvert som du begynner å få taket på spinningen, kan du øke farten ved at du dytter på fortere og fortere. Når du til slutt har oppnådd god fart, kan du plassere venstrehånden på ryggen, for eksempel, og bare fortsette å spinne. Da gjelder det å ha god balanse! 


DEL 3: SWITCHES/CC 




- Det var alt for denne gang! Jeg synes Breakdance er fantastisk gøy - og jeg håper jeg kan spre min danseglede til dere! 



Fotograf: Martin Stamnes



22.01.2014 kl.22:54               Kategori: Dans               Ingen kommentarer                Permalenke
1
comments
Skrevet 21.01.2014 klokka 17:37

Goood dag, alle sammen!
Hvis du nå ikke ligger henslengt i senga, sofaen eller en oversnødd hammock, har du rett og slett ikke inntatt helgens ånd på riktig måte. Men hvis du har tenkt å åle deg gjennom dagens innlegg, så er du nesten nødt til å kaste deg inn i kosedressen - dette blir ikke kortfattede greier! 

Fredag i forrige uke satte jeg meg på toget til Skien sammen med en gjeng fløytister fra Kulturskolen i Asker, på vei til Fløytefesten 2014. Jeg hadde aldri vært med på det før, og var helt blank om hva jeg hadde i vente. Det eneste jeg visste sikkert, var to ting: At jeg skulle spille på masterclass med den verdenskjente fløytisten Robert Aitken ... og at jeg ikke hadde øvd nok. 

Det ble en ganske lang reise, med både tog og buss. Det tok vel omtrent tre timer fra vi steg ombord på toget i Asker, til vi var fremme på hotellet i Skien der vi skulle bo. Og bebbisen min - fløyta mi, altså - var veldig utilfreds med å måtte ligge i en sekk såpass lenge; under øvelsen den kvelden var den iskald, og nektet derfor å samarbeide noe særlig med meg. Ikke alltid så greit med instrumenter som hater deg om vinteren. 


SKIEN, HERE WE COME!



Prøvde å få til et litt tøft "Halla-jeg-sitter-ved-vinduet"-bilde, men jeg tror jeg faila med god margin ... nok en gang. 

Bussturen var forresten en ganske interessant opplevelse. Jeg endte opp ved siden av en filmglad fyr, med en stoooor laptop. Skjermen lyste opp så og si flere seter både forover og bakover i bussen, og filmen han så på, handlet tydeligvis om folk med vakre affærer i form av å rive kroppsedeler av hverandre. Med andre ord: At jeg fikk vindusplass, var en velsignelse. 





Vær så god, "trøtt-reisetryne"-bildet er herved servert! Etter å ha vandret frem, tilbake og rundt det ene og andre hjørnet i kulda på jakt etter hotellet, var det paradis på jord å slå seg ned på hotellrommet. Var like før ørene og fingrene mine falt av, det er jeg sikker på - hvilket er jo ganske problematisk når man skal på fløytefestival. 


RÅNERNES VARME VELKOMST






Sengene var himmelske! Dessverre var det sånn at alle Skiens rånerbiler bestemte seg for å ruse forbi akkurat under vinduet vårt, sånn hele natta. Vurderte å åpne vinduet og la de sure fløytetonene komme til nytte ut i den rånerfylte natten. Men jeg lot være, i tilfelle hele fløytefestivalen ville blitt bannlyst. 


JAI IKE FORSTÅ



Verdens beste room-mate, Tora! Hun går bare i 8. klasse, men når det gjelder spilleferdigheter på fløyte, er det likevel ikke mye som skiller henne fra meg. Hun spilte tross alt det samme stykket som meg på masterclass! Håper virkelig hun fortsetter med fløytespillingen, for jeg ser en kjempedyktig fløytist i henne - gleder meg stort til å se hva fremtiden kan bringe for henne! Stå på videre, Tora! 

Etter knappe sju timer med søvn stod jeg og Tora tidlig opp for å varme opp til den lange og musikalske dagen som ventet oss. Kvelden i forveien hadde vi fått tildelt et øverom vi kunne bruke, men da vi spurte fyren i resepsjonen om han kunne låse det opp for oss, skjønte han ikke hva vi sa. Enda jeg viftet med fløytekassa og notene mine som illustrasjon. Til sist traff vi på en annen hotellansatt som fikk låst opp riktig rom til oss, og jeg fikk for alvor varmet opp og blidgjort fløyta mi. Deretter bar det rett til frokostbordet for å gå til angrep på speileggene og baconet. 


PROFFEN SJÆL



Etter å ha tømt fatet med speilegg og bacon (he, he, ooops), sjekket vi ut til hotellet og stakk over til Skien Kulturskole rett over gata, for å registrere oss for Fløytefesten. Deretter satte alle seg og ventet forventningsfullt på at proffen sjæl - kanadiske Robert Aitken - skulle komme og vise oss sine kunster. Da han kom og begynte å snakke, følte jeg meg plutselig kjempeliten - tenk så mye musikalsk erfaring og musikkfylte år han hadde på nakken! Og da han begynte å spille, føltes det som om jeg krympet ytterligere - han trengte nesten ikke et fnugg av innpust for å få en ren og klar tone i fløyta. Det er ikke sjelden at jeg kommer med halvkvalte gisp under krevende stykker, liksom. I tilegg så han helt avslappet og kontrollert ut. Som om det å spille fløyte er det enkleste i hele verden. Mens jeg gjerne ser helt utpumpet ut mot slutten av et stykke, og gjerne er helt andpusten etterpå.

Med andre ord: Den helgen gav meg enda mer forståelse for hvor lang vei jeg har å gå. 


MASSIVT FLØYTEKOR!



Så gikk vi over på fellesstykkene, altså stykkene som alle 60 fløytistene skulle spille sammen. Det ble et massivt fløytekor, med masse lyd og fløyter i alle størrelser, alt fra vanlig fløyte og piccolo til kontrabassfløyter. Kontrabassfløytene er såpass store at man er nødt til å stå for å spille på dem, til alle dere som ikke har sett slike beist før. Det er mange år siden sist jeg spilte sammen med så mange fløytister på én gang, så det var virkelig litt av en opplevelse! 

Noe jeg forresten la merke til, var at folk på min alder var en nokså sjelden art på Fløytefesten. Man hadde liksom de yngre fløytistene fra barne- og ungdomsskolen, de voksne fløytistene - og så meg. Wehey.


OPPGJØRETS TIME - MASTERCLASS MED AITKEN!



Dere aner ikke hvor mange ganger jeg måtte fiske frem denne lappen for å kontrollersjekke klokkeslettet mitt for masterclass. Ikke rart den ble temmelig krøllete etter hvert ...

Så var oppgjørets time kommet: Masterclass med selveste Robert Aitken. Nervene var i høygir, noe de gjerne er rett før jeg skal prestere musikalsk, men denne gangen hadde spenningen ligget og gnagd på dem en god stund i forveien også. Hadde mest lyst til å løpe og gjemme meg da Høgskole-fløytistene som spilte før meg var ferdige med sin halvtime. Det hele var i grunnen en ganske komisk affære, hele masterclassen. Pianisten spilte en stemmetone, og jeg forsøkte å stemme fløyta etter den, og da begynte Aitken å legge ut i lange baner om hvor vanskelig det er å stemme en fløyte. Naturligvis, det var masse å lære av det, men når man er såpass nervøs som jeg var akkurat da, var det som å være lenket med armer og bein til pinebenken.




"The flute is the easiest instrument in the world," sa Aitken. Jeg setter meg til den største motverge.

Så, etter kanskje fem minutter som føltes som en halv evighet, fikk jeg begynne å spille. Pianisten gav meg et vennlig nikk og begynte å spille i et greit tempo. Jøss, dette kan jo gå bra, sa det bakerst i hjernen min - men så! "No, no it's too slow!" sa Aitken og ba pianisten begynne på nytt. Jeg merket hvordan stresset bredte seg utover i lufta - og ikke bare over meg, men over pianisten også. I tillegg fant noen på å åpne døra for å slippe inn litt trekk - og det merket den pripne fløyta mi med én gang! Plutselig hadde jeg glemt nesten ALT jeg hadde øvd på. Nå handlet plutselig alt om å trykke fort nok på klaffene. 


#INSTAMOMENT



I masterclass-pausen snek jeg meg bort til klaveret for å fullbyrde et instamoment. Jeg må nok ha sett passe elegant ut der jeg stod sammenkrøket og prøvde å få til en bra vinkel. 


BEBBISER OVERALT!

Et par fløytemakere og -reparatører som Jan Junker og Terry Bone var til stede på Fløytefesten, og man kunne se på og prøve mange ulike fløyter - med andre ord: Bebbiser overalt!




Fløyter i ulike merker - det finnes ulike merker på fløyter også, you see! Her var det både Muramatsu (som jeg har), Azumi og Altus, for å nevne noe. Foreløpig har jeg ikke sett noen Acne-fløyter, men dukker det opp noe, skal jeg slå på tråden. 




Bebbiser i plast og farger! De er enklere å få lyd i og å spille på, og kan derfor passe godt til nybegynner-fløytister. 


WOOOOW, WHAT A CHURCH! 

Timene gikk, og etter middag var det tid for avslutningskonserten i Skien kirke. Der skulle Robert Aitken fremføre stykker sammen med de andre fløyteinstruktørene, og vi Fløytefest-deltakerne skulle fremføre fellesstykkene. Jeg har aldri spilt konsert i en så stor og flott kirke før, så det var den største opplevelsen av alt! 










Største og feteste orgelet jeg har sett! Hadde vært fantastisk å få høre noen spille på det!




Gullsko finner man ikke i en vanlig skobutikk. I Skien kirke, derimot, finner du det langs veggene i hele kirka. Og da er det snakk om alt fra joggesko til støvler!




Det ble litt av en konsert! Det var veldig spennende å høre på Robert Aitken og fløyteinstruktørene, og jeg forstod mer og mer at dersom jeg skal bli så dyktig som dem, må jeg virkelig stå på. Og å spille i et fløytekor på rundt 60 fløytister i en stor kirke, var utrolig gøy - DEN lyden og DEN klangen! Det kom dessuten en del folk og hørte på, og det var jo kjempekoselig!


HEIMATT!



Omsider var det på tide å reise hjemover, og det var jeg i grunnen glad for. Masse spilling og masse inntrykk sliter en del på topplokket etter hvert! Men Så mens Tora og de andre småfløytistene boltret seg i overtrøtt humor hele togturen, hadde jeg nok med å holde meg våken etter hvert. Er ikke så greit å være gammal.

Jeg er kjempefornøyd med helgen, for jeg fikk virkelig fart på ambisen og fløyteformen! Jeg er fortsatt i storform, og det skal jeg gjøre mitt beste for å holde på. Jeg ble også veldig inspirert av Robert Aitken, og jeg lærte en del nytt om fløytespilling, og fikk mange tips jeg kunne ta med meg videre. Likevel har jeg følelsen av at dette hadde vært mer spennende dersom jeg hadde vært yngre, så neste gang skal jeg nok ta sikte på et seminar som inkluderer mer min aldersgruppe.





Men! Dersom du er fløytist og kunne tenke deg å treffe andre fløytister, og dessuten lære mer om instrumentet ditt på en spennende måte, anbefaler jeg deg å dra på dette! Som korpsmusikant spiller jeg jo for det meste med andre, og slik er det jo gjerne - enten så spiller man i et ensemble, eller så spiller man mye solo. Så for meg var det spennende å dra på et seminar med spotlight på ens eget instrument, sammen med andre som spiller det samme. Og ikke minst - du får et innblikk i hvordan proffene gjør ting!

- Da gjenstår det bare å ønske dere en god kveld videre!





#fløyte #fest #skien #musikk #musiker #masterclass

21.01.2014 kl.17:37               Kategori: Blogg               Én kommentar                Permalenke
4
comments
Skrevet 10.01.2014 klokka 12:49

Hilåå!

Om få timer sitter jeg på toget på vei til Skien, der Fløytefesten 2014 skal finne sted - forhåpentligvis vil denne musikalske helgen sette fart i musikklivet, inspirere og motivere til dette nye årets musikalske utfordringer! 

Jeg har faktisk aldri vært med på noe som dette før. Faktisk så er det ikke så ofte at jeg treffer fløytister på min egen alder, men nå vil jeg jo få anledningen til å treffe en hel BØNSJ! Som fløytist i en alder av 18 år skader det jo ikke å komme seg litt ut og utforske landets fløytemiljø, heller. Hvem vet, kanskje får jeg noen nye fløytevenner i løpet av helgen, og kan utvide nettverket av musikalske kontakter? 




Heisann, dette var jo en snasen plakat. Konsert og greier ... Noe sier meg at jeg kommer til å spille leppene blå og lungene skrukkete i løpet av disse to dagene. Og jeg må innrømme at jeg er veldig spent! Jeg tror at jeg gleder meg mest. Men med tanke på at jeg skal spille på masterclass med denne kanadieren Robert Aitken, så lurer jeg nesten på om jeg gruer meg minst like mye. 
Har hørt masse flott om han, og å få spille for en verdenskjent fløytist er jo kjempespennende og ikke minst en stor ære. 

Men det kan jo bli ganske interessant, da ... Møtet mellom dette:




... og dette:




- Ja, ja ... Så lenge jeg husker å holde fløyta riktig vei, så skal nok alt gå rimelig greit!
God helg, alle sammen!


#musikk #fløyte #fest #fløytist 

10.01.2014 kl.12:49               Kategori: Blogg               4 kommentarer                Permalenke







Profil

Hei! Jeg er en musikkglad jente på 19 år ved navn Ingrid Emmariza. Hovedinstrumentet mitt er fløyte, og dette året er jeg musikkgardist i Hans Majestet Kongens Gardes musikktropp. Jeg spiller også gitar, keyboard og synger. Jeg elsker også å danse, og har danset Breakdance en del år. Jeg håper du vil bli her en stund på bloggen min og la meg få dele mitt musikkliv med deg!


Siste innlegg



Design fra








hits